dionysier

Den store dionysia-festivalen ble feiret i Athen fra den tiende dagen i måneden elafebolion, som tilsvarer overgangen fra mars til april, og varte i åtte dager. Det hele skal ha startet med en prosesjon hvor en statue av guden ble båret gjennom byen og frem til et dionysos-tempel. Her ble det utført en rekke dyreoffringer, særlig okser, til ære for guden før festivalen kunne begynne.

Vi kjenner kun til deler av det som fant sted de påfølgende åtte dagene, men vi vet at teater og skuespill spilte en viktig rolle i feiringen, og det ble avholdt flere skuespillkonkurranser i perioden. Det ble fremført flere tragedier og komedier til ære for Dionysos. De fleste skuespillene fra denne perioden som er bevart i dag ble skrevet i anledning denne festivalen. I tillegg spilte ofringer, store måltider, vin og konkurranser en viktig rolle under festivalen.

Anthesteria-festivalen, også kalt den gamle dionysia, ble også feiret til ære for Dionysos. Denne festivalen ble holdt i måneden anthesteria, som tilsvarer overgangen fra februar til mars, og varte i tre dager. Vin spilte en viktigere rolle her, antagelig fordi vin som ble høstet året før ble åpnet tidlig på våren. Det ble holdt leker og konkurranser under festivalen, hvor mange av dem dreide seg om vin.

De rurale eller mindre dionysiene ble feiret på landsbygden utenfor Athen i løpet av måneden poseideon, tilsvarende desember. Innholdet i festivalene speilet den store dionysia-festivalen i Athen, med fremføringer av skuespill som det viktigste innslaget. Komedieforfatteren Aristofanes viser til en slik feiring i skuespillet Akharnerne (425), hvor hovedpersonen Dikaiopolis deltar. Her fortelles det at Dikaiopolis ofrer til guden, og slavene hans bærer en fallos i prosesjon, et symbol særlig knyttet til Dionysos.

Det ble feiret dionysier også i andre deler av den greske verden. Til dionysiene hørte korsanger, både livsglade og med mer alvorlig innhold. Disse korsangene dannet et av utgangspunktene for skuespillsjangeren, som vokste frem på 500-tallet fvt. Korsangene påvirket både det lystige satyrspillet og komedien, og den alvorlige tragedien.

• Dionysos
• gresk mytologi

• Burkert, W. (1985). Greek religion. Harvard University Press.
• Pedley, J. G. (2005). Sanctuaries and the sacred in the ancient Greek world. Cambridge University Press.
• Sourvinou-Inwood, C. (2003). Tragedy and Athenian religion. Lexington Books.