Kart over Athens sentrum.
Akropolis i Athen sett fra sørvest, med Parthenon og Erekhtheion i midten og litt av Propyleene til venstre. I forgrunnen til venstre ligger ruinene av Herodes Atticus’ odeion. I bakgrunnen til høyre sees fjelltoppen Lykabettos.
Parlamentsbygningen ved Syntagma. Den ble bygd som kongelig slott 1836–1842.
Athen sett vestover fra Lykabettos. Til venstre sees parlamentsbygningen ved plassen Syntagma. I midten ligger Akropolis, og i det fjerne skimtes en del av havnen og Middelhavet.
Athen er hovedstad og største by i Hellas. Byen er det administrative, politiske, kulturelle og økonomiske sentrumet i Hellas. Athen, som strekker seg over det meste av halvøya Attika, er blant verdens eldste byer med en historie på over 3400 år.
Storbyområdet har 3 154 00 innbyggere (2022). Det egentlige Athen ligger fem kilometer fra sjøen og er vokst sammen med havnebyen Pireus og omkringliggende byer, som til sammen danner storprefekturet Athen-Pireus.
Byen er også et viktig samferdselsknutepunkt med gode vei- og jernbaneforbindelser til resten av landet. Tunnelbanen til den viktige havnebyen Pireus åpnet i 1869 som damptog og i 1904 som elektrisk tog. Den ble linje 1 i det nye metrosystemet som åpnet i 2000 med tre linjer. Linje 3 ble i 2004 forlenget til den nye internasjonale lufthavnen Eleftherios Venizelos ved Spata, 25 kilometer øst for byen. Turister står for en betydelig trafikk.
Industrien er allsidig og omfatter blant annet tekstilfabrikker, skipsverft, petroleumsraffineri, kjemisk industri og bryggerier.
Athen har etter andre verdenskrig opplevd en sterk vekst, og bebyggelsen har bredt seg langt utover på den attiske sletten. Rundt 1/3 av Hellas' befolkning og mer enn halvparten av landets privatbiler og industriarbeidsplasser er konsentrert i Stor-Athen. Utslipp fra industrien og den raskt voksende biltrafikken har skapt store luftforurensingsproblemer som blant annet truer med å ødelegge overflaten på mange historiske monumenter. En forsøksordning med begrenset bilkjøring i bykjernen ble innført fra midten av 1990-årene for å begrense forurensningsproblemene.
I forbindelse med sommer-OL i 2004 ble det gjennomført en rekke restaureringsarbeider og nybygg, blant annet de to stadionanleggene, tegnet av den spanske arkitekten Santiago Calatrava. Hovedarenaen for lekene var i forstaden Maroussi.
Borgfjellet Akropolis med historiske byggverk og monumenter som blant andre Parthenon og Erekhtheion ble oppført på UNESCOs verdensarvliste i 1987. Ved foten av denne høyden er Akropolismuseet. Athen har en rekke andre kjente museer, blant andre nasjonalmuseet (nasjonalgalleriet), det nasjonale arkeologiske museum, det nasjonale historiske museum, det bysantinske og kristne museum, museet for gresk folkekunst, museet for greske musikkinstrumenter og Athens bymuseum.
Metropolis-katedralen, som ble innviet i 1862, er sete for erkebiskopen for den gresk-ortodokse kirken i Athen. Ved siden av katedralen er kirken Panagia Gorgoepikoos («den lille Metropolis»), som ble bygd på 1100-tallet på ruinene av et antikt tempel. Også den romersk-katolske erkebiskopen har bispesete her.
Universitetet i Athen, som ble etablert i 1837, har 69 000 studenter (2020) og er byens største universitet. Som et resultat av en sammenslåing av tre universiteter i storbyområdet ble Universitetet Vest-Attika opprettet i 2018. Dette universitetet har 64 000 studenter (2022). Det finnes også flere høyskoler.
Bybildet domineres av Akropolis som ligger på 156 meters høyde over havet. Under denne ligger Plaka, den eldste bydelen, med sine småhus, krokete gater, tavernaer og bouzoukirestauranter. Plaka var inntil cirka 1960 tett bebodd og preget av håndverksvirksomhet og småindustri. Senere har bydelen i økende grad henvendt seg til turister, og på 1960- og 1970-tallet ble en del gammel bebyggelse fjernet og erstattet av hoteller. Fra 1980-årene har byens myndigheter lagt en betydelig innsats i å bevare bebyggelse, regulere biltrafikken og forskjønne bybildet. Plaka betjenes av metrostasjonene Monastiraki, Syntagma og Akropolis.
Ved Nasjonalparken, mellom Akropolis og fjellet Lykabettos ved plassen Syntagma, ligger parlamentsbygningen, som ble bygd som slott i 1836–1842, og presidentboligen. Herfra fører mot nord Panepistimiu (Universitetsgaten) med akademiet, universitetet og nasjonalbiblioteket. Parallelt med denne løper Stadiugaten med regjeringskontorer og butikker.
Mot vest finner man nasjonalbanken, rådhuset og hovedpostkontoret, lenger nord kunstakademiet, den polytekniske høyskolen og nasjonalmuseet (nasjonalgalleriet). Stadiugaten fører frem til Omoniaplassen som sammen med Syntagma er knutepunkter for kollektivtrafikken. Den møter Athinasgaten, som går sørover mot Akropolis. Parallelt med Athinasgaten går Eolugaten, og vinkelrett på disse to Ermugaten, en annen viktig trafikkåre.
Byens nyere bebyggelse er høy, tett og dårlig planlagt. Athen har få offentlige parker og store trafikkproblemer. Området er jevnlig utsatt for jordskjelv. De største jordskjelv i nyere tid skjedde i 1999 med styrke 6,0 og i 2019 med styrke 5,3.
Byen har norsk ambassade. I 1989 ble Det norske institutt i Athen etablert som en forsknings- og undervisningsinstitusjon.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.