gammeltroende – Store norske leksikon

Gammeltroende i USA

Av Mikhail Evstafiev.

Lisens: CC BY SA 2.0

Gammeltroende, også kjent som gammelritualister, er ortodokse kristne som brøt med den ortodokse kirken i Russland etter at patriarken Nikon (1605–1681) hadde fått en revisjon av liturgien godkjent av kirkemøtet i Moskva i 1667.

Faktaboks

Også kjent som

gammelritualister

russisk raskolniki («sekterister»), starovery («gammeltroende»)

De består av to hovedretninger, «de prestelige» (popovtsy), som siden 1846 har hatt en egen suksesjon av biskoper, og «de presteløse» (bezpopovtsy) der liturgien utføres av legfolk og bare barnedåpen er bevart av sakramentene. I 1971 ble en av de 'prestelige' gammeltroende kirkene akseptert av den russiske kirkeledelsen.

Frem til den russiske revolusjon i 1917 var det i følge offisielle tall minst to millioner gammeltroende, men antallet kan ha vært ti millioner. De «gammeltroende» har fortsatt minst en million tilhengere i Russland, og på grunn av utvandring eksisterer det i dag også grupper utenfor Russland, blant annet i Sør-Amerika.

Historie

Ved import av nye tekstbøker hadde patriark Nikon oppdaget flere forskjeller mellom hva tekstene foreskrev og russisk liturgisk praksis. Han ønsket derfor å bringe russisk praksis mer på linje med praksis i de eldre ortodokse patriarkatene, blant annet det i Konstantinopel, slik at de ulike patriarkene kunne feire liturgi sammen. For Nikon dreide dette seg om å ivareta hva han oppfattet som den russiske kirkens spesielle gudegitte misjon overfor den øvrige ortodokse verden. De gammeltroende delte synet på Russlands misjon, men for dem var det avgjørende å bevare russiske, mer verdifulle, tradisjoner. Deres motstand førte til at de ble forfulgt, men de fikk også mange tilhengere. De gammeltroende var (og er) svært nasjonalistisk orienterte, og da tsarene på 1700-tallet innførte flere vestlig inspirerte reformer, fikk de gammeltroende økt tilslutning.

De gammeltroende fikk en talsmann og martyr i presten Avvakum (1620/1621–1682) som satt fengslet i mer enn tjue år før han ble brent levende.

De gammeltroende holdt fast ved de ureviderte liturgiske tekstene og gjorde blant annet korsets tegn med to fingre (for Kristi to naturer) i stedet for med tre (for de tre personene i treenigheten), slik Nikons reform foreskrev. De beholdt gamle ikontradisjoner, kirkesang, noen ganger spesielle klær, og mennene fortsatte å bære langt skjegg selv etter at det ble forbudt. De gammeltroende kalles også gammelritualistene for å markere at skisma ikke ble utløst av uenighet om kirkens lære, men av rituelle endringer.

De gammeltroende bodde spredt i det veldige russiske riket og slo seg ofte ned i avsidesliggende strøk for å unngå de stadige forfølgelsene. Først i 1881 ble de anerkjent som kirkesamfunn.

Raskolniki

Termen raskolniki (sekterister) brukes også om en rekke russiske sekter som har brutt helt med den ortodokse kirke. Disse sektene er sterkt preget av dualisme og viderefører trolig trekk fra gnostisisme og manikeisme som har levd videre i folkereligiøsiteten. De viktigste er khlystere (piskerne), skoptserne (de kastrerte) og dukhobortser (Åndens stridsmenn).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for De ortodokse kirker

Berit S. Thorbjørnsrud

Professor, Universitetet i Oslo