fossilt brensel

Fossilt brensel er tidligere tiders solenergi, først sanket av grønne planter ved fotosyntesen og siden lagret i ulike organiske stoffer, omdannet og konsentrert. I dag utvinnes de som kilde til energiproduksjon (ved forbrenning) og som råstoff for blant annet plastproduksjon.

Den totale mengden kjente reserver av fossilt brensel er i dag beregnet til cirka 49 zettajoule (49 ZJ = 49×10²¹ J). Hvordan reservene er fordelt på kull, petroleum og naturgass fremgår av tabellen nedenfor.

Energiforbruket i verden domineres fortsatt av fossile brensler. I 2021 var verdens samlede forbruk av primærenergi 618 exajoule (618 EJ= 618×10¹⁸ J) hvorav hele 80 prosent var av av fossil opprinnelse. Petroleum var den viktigste energibæreren med en andel på 29,5 prosent, mens kull og naturgass sto for henholdsvis 27 og 24 prosent (tall fra IEA). Det øvrige forbruket fordelte seg på fornybar energi (15) prosent og kjernekraft (5 prosent).

Fossile brensler er også den viktigste energikilden for produksjon av elektrisk energi. Totalt var 62 prosent av kraftproduksjonen i verden i 2021 basert på fossil energi, fordelt på kull (36 prosent), naturgass (23 prosent) og petroleum (2,5 prosent). Fornybar energi utgjorde 28 prosent, mens bidraget fra kjernekraft var 10 prosent. I transportsektoren er petroleumsprodukter totalt dominerende og dekker 93 prosent av energibehovet.

Fossile brensler inneholder store mengder karbon som i Jordens tidlige historie ble trukket ut av Jordens atmosfære ved omdanning av karbondioksid (CO₂). Når man nå forbrenner disse fossile brenslene i stor skala, tilbakeføres denne gassen til atmosfæren og til havet. Sammen med naturlig dannet CO₂ fra vulkansk virksomhet, går det inn i et kretsløp der geologiske prosesser, som forvitring og dannelse av bergarter, spiller sammen med plantenes og dyrenes livsprosesser.

Utnyttelsen av fossile brensler har vært avgjørende for den industrielle utviklingen, men skaper nå også bekymringer for virkninger på miljøet. Forbrenning av fossile brensler frigjør rundt 21 milliarder tonn karbondioksid hvert år. Ved at de kommer som tillegg til de utslipp som inngår i det naturlige kretsløpet, bidrar de til en økning av karbondioksidinnholdet i atmosfæren. Disse utslippene anses av de fleste som den viktigste forklaringen på at innholdet av karbondioksid i atmosfæren i 2022 var rundt 50 prosent større enn i førindustriell tid (fra 280 ppm til 421 ppm). Siden karbondioksid er en viktig drivhusgass, kan dette føre til betydelige klimaendringer.

• Les mer om klimagasser, klimaendringer og klimadebatten.

Fossilt brensel har en lang historie som energikilde for mennesker. De tidligste tegnene på bruk av fossilt brennstoff som energikilde går tilbake til omtrent 3500 f.v.t., da kull ble brent i Kina. Rester etter fordampet olje, bitumen, ble på denne tiden også brukt som mørtel og vanntetting i Midtøsten. Kina var et foregangsland i bruken av fossilt brensel til oppvarming, og brukte olje og gass som energi- og lyskilde for mer enn 2000 år siden.

De første bevisene på brenning av kull i Europa er 2500 år gamle, da innbyggere i Wales brant kull for å kremere de døde. Romerne brukte også fossilt kull i det første århundret e.v.t. for oppvarming og smiing av jern etter å ha oppdaget hvordan kull ga en bedre varme enn tre eller trekull. Bruken av olje i Europa var frem til omtrent 1800 svært begrenset, da det var vanskelig både å utvinne og raffinere oljen. Urfolkene i Amerika skal også ha brent kull, brukt olje til vanntetting og kjent egenskapene til gass lenge før europeerne kom til Amerika.

Bruken av fossilt brensel eskalerte i starten av den industrielle revolusjonen, da kull ble brukt som oppvarming og som energikilde for dampmotorer. Gass ble også tatt i kommersiell bruk i Storbritannia rundt 1775 for å lyse opp gater og hus. Kull var den vanligste energikilden frem til sent 1900-tall, både til oppvarming, lys og til industrielle formål. Kull ble brukt siden det var en billigere og bedre energikilde enn tre, fordi det ga mer energi versus vekt og brant renere med mindre avfall, noe som var viktig for industrielle formål.

Olje ble på 1800-tallet gradvis utvinnet og raffinert til mer kommersiell bruk og omgjort til bensin og parafin. Gass ble mer populært på slutten av 1800-tallet mye grunnet bunsenbrenneren. Dette gjorde gass mer brukbart for matlaging og oppvarming. Oljen fikk en stor oppgang på slutten av 1800-tallet på grunn av forbrenningsmotoren i biler og båter. I starten av 1900-tallet utgjorde kull omtrent halvparten av energiproduksjonen i verden, men flere energikilder ble vanlige i løpet av århundret. Andre verdenskrig førte til en rask utvikling av infrastrukturen til olje på grunn av stor etterspørsel.

• ikke-fornybare energikilder
• fornybare energikilder