Romas arkitekturhistorie i republikansk tid handler om hvordan arkitekturen i Roma utviklet seg under den romerske republikken, perioden fra 509 fvt. til 27 fvt.
De fleste bygninger i den romerske republikken ble reist i opus quadratum, en byggeteknikk med rektangulære tuffblokker på cirka 60 x 60 x 120 centimeter, eller i tilsvarende, men mindre og ikke like standardiserte travertinblokker. Roma hviler på en undergrunn av tuff og travertin, og blokkene ble hugget på stedet. Den romerske arkitekturen sprang ut av disse materialenes kvaliteter. Mindre bygninger kunne også reises i marmor, men det hørte til sjeldenhetene.
På 100-tallet fvt. ble det vanlig med sement, og murene ble kledd med opus incertum, en teknikk med ujevne stener på maks 10 centimeter med noen glattet ytterside, som ga veggen et noe jevnt uttrykk. Litt før keisertidens begynnelse ble det vanlig med opus reticulatum, som følger samme prinsipp som opus incertum, men med en spiss ende som ble satt inn i sementen, og en kvadratisk overflate på maks 14 centimeter. Ytterst ble det lagt et lag av bemalt stukk, et eksteriør som fortsatte å være det vanlige i Roma i mer enn halvannet tusen år.
Den romerske arkitekturens mest særegne arkitektur ble utviklet i senrepublikken. Teateret og termene, badehusene, var opprinnelig influert av gresk kultur og videreutviklet av romerne, mens basilika- og amfiteater-arkitekturen er av italisk opprinnelse.
- For å lese om arkitekturen i Roma i tidligere eller senere tider, se artiklene Roma – arkitekturhistorie og romersk arkitektur.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.