Ifølge Herodot begynte Kyros' erobringer med at han seiret over sin lensherre, mederkongen Asyages cirka år 550 fvt. og inntok hans residens i Ekbatana. Støttet til en vel utrustet og ledet hær erobret Kyros storparten av dagens Iran og Lilleasia. Lydia falt allerede i en kamp med Kroisos i 546 fvt. Babylon falt i år 539 fvt., og dette ble slutten på Det nybabylonske riket. Kyros falt i 530 fvt. i strid med et folk i Turkestan og ble begravet i Pasargadae i Persis. Men hans etterkommere, akamenidene, fortsatte å føre erobringskriger og utviklet også administrasjonen av det store riket.
Kyros' sønn Kambyses erobret Egypt i 525 fvt. Da han døde i 522 fvt., brøt det ut opprør over hele riket, men til slutt lyktes det Dareios 1. (521–485 fvt.) i forbund med den persiske stammeadelen å bemektige seg herredømmet. Under hans regjering fikk Perserriket sin faste organisasjon. Det ble inndelt i 20 satrapier, hver under en satrap. Satrapiene hadde utstrakt selvstyre, men var pliktige til tributt og levering av tropper til kongen. Hovedstaden ble lagt til Susa.
Allerede i 514 dro Dareios 1. på et stort felttog mot skyterne ved rikets nordgrense. Han gikk over Bosporus og Donau og underla seg Thrakia og Makedonia, men måtte vende om uten å ha fått bukt med skyterne. I 499 fvt. gjorde jonerne i Lilleasia oppstand mot ham. Han greide å kue den, men et straffetog mot de greske bystatene, særlig Athen, brøt sammen ved nederlaget ved Marathon i 490 fvt. Dareios døde mens han holdt på å forberede et nytt stort felttog.
Det ble hans sønn Xerxes 1. (485–465 fvt.) som fortsatte å kjempe mot grekerne. Perserkrigene endte i 480 fvt., med slagene ved Thermopylai og Salamis (Salamina), og endte med at den persiske flåten ble ødelagt og Xerxes vendte hjem. Den persiske generalen Mardonios ble igjen med hæren, men grekerne under spartaneren Pausanias slo ham ved Plataiai i 479 fvt.
Etter Xerxes' død ble riket i økende grad preget av stormannsvelde og føydalisme og den sentrale kongemakten ble tilsvarende svekket. Tiden var preget av strid og uenigheter mellom de mange kongesønnene. Artaxerxes 2. (regjerte i 404–359 fvt.) skal ha hatt 115 sønner. Perserkongene brukte også greske leiesoldater for å bekjempe hverandre. Mest kjent er dette fra den greske forfatteren Xenofons (cirka 430–354 fvt.) fortelling om De ti tusens tog. Stadige kriger mot nabolandene svekket også kongemakten.
Under Artaxerxes 3. (regjerte i 358–338 fvt.) gjorde både Egypt og andre områder i vest oppstand mot perserne. Den siste akamenidekongen, Dareios 3. (regjerte i 336–330 fvt.), forsøkte å gjenopprette rikets stabilitet, men feilet. Det var derfor et rike i oppløsning som Aleksander den store erobret. Dareios 3. tapte mot Aleksander i slaget ved Issos i 333 fvt., og i Gaugamela i 331 fvt. Deretter flyktet han østover til Baktria, der han ble drept i år 330 fvt.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.