Ekbatana

Våre kunnskaper om Ekbatana er i stor grad basert på omtale i persiske og greske kilder. Herodot beskriver grunnleggelsen av Ekbatana under medierne, men hans beskrivelser av murer og palasser ser ikke ut til å stemme med virkeligheten. Dikteren Aiskhylos (cirka 535/4–456 fvt.) nevner byen i sitt skuespill Perserne. Byen omtales også hos den greske forfatterenen Xenofon (cirka 430–354 fvt.) i hans beretning om De ti tusens tog.

Aleksander den stores tropper erobret byen i år 330 fvt. Aleksander håpet å finne Dareios 3 (som regjerte 336–330 fvt.), Perserrikets siste konge, som var på flukt fra Aleksander. Men Dareios 3 hadde allerede reist videre østover til Baktria.

Ekbatana ble også brukt som sommerresidens av de partiske kongene. Den greske historieskriveren Polyb (cirka 200–120 fvt. beskriver byen som utrolig vakker. De offisielle bygningene skal, som flere andre gamle persiske byer, ha vært bygget på en stor terrasse. Da Parterriket ble underlagt de persiske sasanidene i 224 evt., mistet Ekbatana sin betydning, og da araberne overtok området på 600-tallet het byen allerede Hamadan.

Det har ikke vært mulig å fastslå byens og borgens størrelse og nøyaktige plassering, men det er bred enighet om at restene av større byggverk kan ligge under deler av dagens Hamadan. Borgen antas å ha ligget under høyden Tell Hagmatana. Større utgravninger har ikke vært mulig, men fra 1995 har iranske arkeologer likevel arbeidet i området.

• Media
• Persia
• Hamadan