Kristian Vilhelm Koren Schjelderup var en norsk teolog og religionspsykolog. Han ble cand.theol. i 1918 og dr.theol. i 1923. Schjelderup var representant for en liberal teologisk tradisjon.
Der mennesker blir guder (1923) ble utgitt etter en studiereise i Østen. Han stiftet i 1927 Landslag for frilyndt kristendom (oppløst i 1933), og redigerte i årene 1931–1940 tidsskriftet Fritt ord. Schjelderup arbeidet også med religionspsykologi med anvendelse av den psykoanalytiske metoden.
I 1928 meldte Schjelderup seg som eneste ansøker til prestestillingen på Værøy og Røst, men ble ikke utnevnt. Fra 1921 til 1927 var han universitetsstipendiat, fra 1930 til 1935 medlem av Christian Michelsens institutt for vitenskap og åndsfrihet. I 1938 grunnla han, sammen med Anders Wyller, Nansenskolen og var dens leder til 1941. Etter en religiøs krise i 1940 vendte Schjelderup tilbake til sentral kristelig bekjennelse.
Som fange på Grini fra 1942, under andre verdenskrig, virket han som sjelesørger. Etter krigen ble han ordinert til hjelpeprest-tjeneste, var residerende kapellan ved Vår Frelsers kirke i Oslo fra 1946 og biskop i Hamar fra 1947 til 1964. I 1953 var han midtpunkt i den såkalte helvetesstriden. Kirkestriden i Tyskland ligger til grunn for På vei mot hedenskapet (1935).
Schjelderup utgav i 1957 Den grunn hvorpå jeg bygger, en samling artikler og taler. Selvbiografiske er Under åpen himmel (1969) og Jeg tror, Herre, hjelp min vantro (1973).
Han var bror av Harald Schjelderup.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.