Surinam

Surinam, offisielt Republikken Surinam, er et land helt nord i Sør-Amerika, som grenser til Atlanterhavet i nord, Guyana i vest, Brasil i sør og Fransk Guyana i øst. Landet var tidligere nederlandsk koloni, men ble selvstendig stat i 1975. Surinam er medlem av CARICOM og regnes kulturelt som et karibisk land; det har sterke kulturelle og økonomiske bånd til andre karibiske nasjoner.

Surinam er det minste selvstendige landet i Sør-Amerika. Det ligger på Guyana-platen, og det høyeste punktet er Julianatop (1 286 meter over havet). Landet kan grovt deles i to deler. Den nordre er dyrket mark og der de fleste menneskene i Surinam bor. Den søndre delen består dels av savanner og dels av tropisk regnskog.

Siden Surinam ligger nær ekvator er klimaet i landet tropisk, og temperaturene varierer lite gjennom året. Det er to regntider, fra desember til starten av februar og fra slutten av april til midten av august.

Nordøst i landet finner man Professor Doctor Engineer W.J. van Blommestein Meer, en stor innsjø som ble laget i 1964 da man bygde en demning.

Ifølge beregninger gjort av FN hadde hadde Surinam i 2018 en befolkning på 568 301 innbyggere.^[2] Surinams befolkning var per 2018 fordelt på disse folkegruppene:^[3]

• indere 37 %
• Kreoler (europeisk-afrikanske) 30 %
• Javanesere 15 %
• afrikanere 10 % (afrikanske slaver ble importert til Surinam på 1600-tallet og 1700-tallet, og flere av disse rømte inn i landet og dannet egne samfunn)
• kinesere 2 % (på attenhundretallet emigrerte en del indere, javanesere og kinesere til Surinam)
• Amerikansk urbefolkning 2 %
• europeere 2 %
• andre folkegrupper 2 %

Før europeerne kom til landet, bodde en rekke indianere i området; først og fremst arawakere og cariber. Kysten av Surinam ble først sett av europeere i 1498 under Christofer Columbus ekspedisjon, og i 1593 kom området offisielt under spansk herredømme; uten at Spania opprettet kolonier der. En rekke nederlandske handelsstasjoner ble opprettet langs kysten fra og med 1616, og i 1667 ble kolonien Nederlandsk Guyana opprettet. Fra 1951 fikk kolonien stadig mer selvstyre, og 15. desember 1955 ble landet en autonom del av kongeriket Nederlandene. Surinam ble selvstendig 25. november 1975.

Surinam er et demokrati som bygger på landets grunnlov fra 1987. Den lovgivende myndigheten kalles Nasjonalforsamlingen, og har 51 medlemmer. Disse velges hvert femte år.

Nasjonalforsamlingen velger leder for den utøvende myndigheten, presidenten, ved at det velges en kandidat som har ⅔ flertall. Om nasjonalforsamlingen ikke kommer fram til en kandidat med slikt flertall, velges presidenten av Folkeforsamlingen – som i tillegg til Nasjonalforsamlingens 51 medlemmer består Folkeforsamlingen av 289 regionale representanter.

Surinam er et fullt og deltagende medlem i CARICOM (Karibisk fellesskap og fellesmarked).

Surinam er delt inn i ti distrikter:

• Brokopondo
• Commewijne
• Coronie
• Marowijne
• Nickerie
• Para
• Paramaribo
• Saramacca
• Sipaliwini
• Wanica

Surinams økonomi domineres av bauxitt-industrien, som utgjør mer enn 15 prosent av landets BNP og nesten 70 prosent av eksportinntektene. Den nest viktigste eksportvaren er sukker. Surinam har noe olje- og gullreserver. Omtrent en fjerdedel av Surinams befolkning jobber i jordbrukssektoren. Surinams økonomi er veldig avhengig av handel med andre land, spesielt Nederland, USA og de karibiske landene.

To steder i Surinam er med på UNESCOs verdensarvliste: Sentrale Surinams naturreservat ble oppført på lista i 2000, og består blant annet av 1,6 millioner hektar tropisk regnskog. I 2002 ble den gamle, indre bebyggelsen i hovedstaden Paramaribo oppført på lista.

• 
  Sentrale Surinams naturreservat (2000)^[4]
• 
  Paramaribos gamleby (2002)^[5]

• (en) Offisielt nettsted
• (en) Suriname – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (no) Statistikk og andre data om Surinam i FN-sambandets nettsted Globalis.no

• Engelskspråklig artikkel om Surinams historie
• CIA World Factbooks artikkel om Surniame Arkivert 7. januar 2019 hos Wayback Machine.