Silistra

Silistra
Kunstmuseet i Silistra
Land		Bulgaria
Oblast		Silistra
Ligger ved		Donau
Grunnlagt		29 e.Kr.
Postnummer		7500
Retningsnummer		086
Areal		27,16 km²
Befolkning		33 480[1] (2024)
Bef.tetthet		1 232,74 innb./km²
Høyde o.h.		6 meter
Nettside		www.silistra.bg/
Silistra 44°06′33″N 27°15′55″Ø
Silistra på Commons

Silistra (bulgarsk: Силистра) er en havneby langs Donau i det nordøstlige Bulgaria, med omtrent 39 000 innbyggere. Donau i nord utgjør den nasjonale grensen mot Romania og Silistra er den siste bulgarske byen langs elven. Silistra er administrativt senter for Silistra oblast og en av de viktigste byer i den historiske regionen Sør-Dobrudsja.

Silistra ble grunnlagt av romerne i 29 på en tidligere keltisk bosetting. De kalte stedet Durostorum (eller Doroststorum) og gjorde det til et viktig militærlager, havn og veiknutepunkt. Etter dakerkrigene til keiser Trajan (keiser 98-117) var Legio XI Claudia stasjonert på stedet for å sikre donaugrensen. Under keiser Gordian III (keiser 238-244) var Silistra utsatt for hyppige angrep av gotere, karpere og sarmatere. Den ble et viktig miliært senter i Moesia og utviklet seg til by under Marcus Aurelius. Allerede under keiser Decius (keiser 249-251) ble byen angrepet av gotere og karpere som gikk over Donau og rykket frem gjennom Moesia og Trakia. I forbindelse med disse kampene falt Decius i 251 i slaget ved Abrittus. Også under keiser Aurelian (keiser 270-275) kom det til konfrontasjoner med karperne i Silistraregionen. 272 slo Aruelian goterne som var ledet av kong Cannabaudes, men trakk seg likevel tilbake fra den romerske provinsen Dakia, nord for Donau. Silistra ble dermed på nytt en grenseby. 388 ble byen bispesete. Den vestromerske feltherren Flavius Aëtius, gjennom tidene den mest berømte person fra Silistra blir født på 390-tallet i daværende Durostorum.

Etter delingen av det romerske riket hørte Silistra til Østromerriket og senere til Det bysantinske riket.

Da bulgarerne ekspanderte på Balkan mot slutten av det 7. århundret ble byen som da het Drastar del av det første bulgarske riket. Under Simeon I hadde byen strategisk betydning i forsvaret mot ungarerne. I 969 ble den som en av de første bulgarske festningene angrepet under erobringstoktene til Svjatoslav I av Kiev. Da Svjatoslavs ekspansjon truet den politiske balansen i regionen, grep Bysants ved keiser Johannes Tzimiskes(keiser 969-976) inn. I 971 var den østlige delen av det bulgarske riket erobret av bysantinerne og svjatoslav ble tvunget til retrett. Etter bysantinernes gjenerobring i 971 ble byen kalt Theodoroupolis, da bysantinerne tilskrev seieren den hellige Theodoros.

• 
  Ruiner av festningen Drastar
• 
  Grunnriss av muren
• 
  Bulgarerne trekker seg tilbake etter et angrep fra ungarerne. Illustrasjon av Johannes Skylitzes.
• 
  Historisk museum

Etter 1186 ble Silistra del av det andre bulgarske riket. Dette besto til 1396 da det ble erobret av Det osmanske riket. Silistra ble en del av provinsen Rumelia og sete for sandsjaket Silistra som senere ble utvidet til en selvstendig provins.

Under Krimkrigen mellom 14. april til 23. juni 1854 ble byen beleiret av russiske tropper. Russerne klarte imidlertid ikke å innta byen som ble forsvart av osmanske tropper under ledelse av general Omar Pasja.

Silistra fikk som osmansk provins redusert sin størrelse; distriktene Osjakov, Odessa og Bessarabia ble overført til det russiske riket i overgangen mellom det 18. og det 19. århundret. Edirneprovinsen ble etablert i regionens sørlige områder i 1830. I 1854 ble Silistra sammenslått med byene Vidin og Niš og innlemmet i Donauprovinsen samme år. Silistra ble i 1854 endelig degradert til et kaza-sentrum i Ruse oblast.

Mellom 1819 og 1826 var Eliezer Papo, en kjent jødisk intellektuell, rabbi i Silistra. Papo gjorde byen kjent i det jødiske samfunnet forøvrig. Hans grav er fremdeles mål for pilegrimsreiser fra såvel Israel som Latin-Amerika.

I 1878 etter avslutningen av den russisk-tyrkiske krig ble Silistra inkludert i det autonome bulgarske fyrstedømmet, senere det bulgarske kongedømmet.

I mai 1913, etter mislykkede forhandlinger i London, aksepterte Bulgaria og Romania under en konferanse i Sankt Petersburg at byen og en 3 km² stor radius rundt denne skulle tilhøre Romania.

Etter den andre Balkankrigen (16. juli til 18. juli 1913), medførte Bukaresttraktaten (1913) Silistra og hele det sørlige Dobrudsja til Romania.

Bulgaria fikk Dobrudsja tilbake etter den andre verdenskrigen ved Bukaresttraktaten (1918), der Romania overga seg til Sentralmaktene (herunder Bulgaria). Ved Traktaten fra Neuilly-sur-Seine (1919) som etterfulgte den andre verdenskrigen ble området returnert til Romania.

Silistra fortsatte som del av Romania til den av aksemaktene understøttede freden i Kraiova i 1940, da byen igjen ble del av Bulgaria. Denne avtalen ble bekreftet under Paristraktatene i 1947. Silistra var sentrum for det rumenske Durostor fylke mellom 1913 og 1938, bortsett fra perioden under bulgarsk styre fra 1916-1918. Mellom 1938 og 1940 var byen del av den rumenske provinsen Ţinutul Mării.

Det tidligere vilayet Silistra omfattet hele den norødslige og østlige delen av dagens Bulgaria, det rumenske Dobrudsja og det ukrainske Budjak. Mellom 1913 og 1940 hørte Silistra og dagens bulgarske Dobrudsja til Romania.

Den tyrkiskfødte forfatteren Namık Kemal skrev på 1850-tallet skuespillet Vatan Yahut Silistre ("Fedrelandet eller Silistra"). Verket som ble oppført første gang 1. april 1873, tilkjennega patriotiske og liberale ideer som sto i motstrid til de osmanske interessene. Kemal ble som følge av dette deportert til Famagusta på Kypros. Kemals forfatterskap ble til inspirasjon bl.a. for Kemal Atatürk.

Byen Silistra er av den bulgarske turistunionen registrert som ett av de 100 fremste turistmål i Bulgaria. I området finnes en rekke spor fra romertiden. Fra det fjerde århundret har byen et av Europas mest verdifulle veggmalerier. Endelig utgjør den osmanske festningen og det historiske museet viktige turisattraksjoner.

Panorama over Silistra

Sørvest for byen, langs Donau ligger Srebarna naturreservat. Naturreservatet er fra 1983 oppført på UNESCOs liste over verdensarven.

• Offisielt nettsted
• (en) Silistra – kategori av bilder, video eller lyd på Commons