Sachsen-Coburg-Gotha

Sachsen-Coburg und Gotha Sachsen-Coburg-Gotha
←   ← 1826–1918 →   →
Flagg Våpen
Nasjonalsang Heil unserm Herzog, heil
Hovedstad	Coburg og Gotha
Styreform	Monarki
Hertug
- 1826-1844	Ernst I av Sachsen-Coburg-Gotha
- 1844-1893	Ernst II av Sachsen-Coburg-Gotha
- 1893-1900	Alfred av Sachsen-Coburg-Gotha
- 1900-1918	Carl Eduard av Sachsen-Coburg-Gotha
Historie
- Grunnlagt	1826
- Opphørte	18. november 1918
Areal
- 1905	1 977 km²
Innbyggere
- 1905 est.	242 000
Befolkningstetthet	122,4 /km²
I dag en del av	Thüringen og Bayern

Sachsen-Coburg-Gotha (Sachsen-Coburg und Gotha) var navnet på de to tyske hertugdømmene Sachsen-Coburg-Saalfeld og Gotha, i de nåværende delstatene Bayern og Thüringen, da de var i personalunion mellom 1826 og 1918.

Begge hertugdømmene tilhørte de saksiske hertugdømmene styrt av den ernestinske linje av Wettin-dynastiet.

Det er også navnet på et fyrstehus som stammer fra hertugdømmet, og som nå regjerer Belgia og Storbritannia, og tidligere regjerte Portugal og Bulgaria.

Hertugdømmene Sachsen-Coburg og Gotha kom i personalunion i 1826, da den siste hertug av Sachsen-Gotha-Altenburg døde uten mannlige arvinger. Hans slektninger delte hans landområder, og svigersønnen, hertug Ernst I av Sachsen-Coburg-Saalfeld mottok Gotha, og endret sin tittel til hertug av Sachsen-Coburg og Gotha. Hertugdømmene forble imidlertid formelt separate.

Ernst I døde i 1844, og hans eldste sønn Ernst II overtok styret og regjerte til sin død i 1893. En yngre prins, Albert av Sachsen-Coburg-Gotha ble i 1840 gift med den britiske dronning Victoria. Ettersom Ernst II var barnløs, var den nærmeste arveberettigede i 1893 prinsen av Wales, den senere kong Edward VII av Storbritannia. Men Edward hadde gitt avkall på hertugdømmene til fordel for sin yngre bror, Alfred. Alfreds eneste sønn, som også het Alfred, begikk selvmord i 1899, så da Alfred døde ble han etterfulgt av sin nevø, Carl Eduard, hertugen av Albany, sønn av dronning Victorias yngste sønn.

Carl Eduard regjerte inntil 18. november 1918 da det revolusjonære arbeider- og soldatrådet i Gotha avsatte ham som hertug i forbindelse med den tyske revolusjon. De to hertugdømmene, kun bundet sammen av sin felles hersker, ble adskilt, og opphørte å eksistere i 1920, da Sachsen-Coburg ble innlemmet i Bayern, og Sachsen-Gotha ble slått sammen med en rekke andre småstater til staten Thüringen.

Hovedstedene i Sachsen-Coburg og Gotha var Coburg og Gotha. Hertugdømmene hadde tilsammen et areal på 1 977 km² og en befolkning på 242 000 (1905).

Hertugdømmene Sachsen-Coburg og Gotha var de eneste stater i verden som anerkjente Den amerikanske konføderasjons (sørstatenes) uavhengighet.

• Ernst I 1826–1844
• Ernst II 1844–1893
• Alfred 1893–1900
• Carl Eduard 1900–1918

• Carl Eduard 1918–1954
• Prins Friedrich Josias 1954–1998
• Prins Andreas 1998-

• Leopold I (1831–1865)
• Leopold II (1865-1909)
• Albert I (1909-1934)
• Leopold III (1934-1951)
• Baudouin I (1951-1993)
• Albert II (1993-2013)
• Philippe I (2013-nåværende)

• Pedro V (1853–1861)
• Louis (1861–1889)
• Carlos (1889–1908)
• Manuel II (1908–1910) (d.1932)

• Ferdinand (1887–1918)
• Boris III (1918–1943)
• Simeon II (1943–1946) – senere statsminister i Bulgaria (2001–2005)

• Edward VII (1901–1910)
• George V (1910–1936)
• Edward VIII (1936)
• Georg VI (1936–1952)
• Elisabeth II (1952–2022)
• Charles III av Storbritannia (2022–)

Den britiske linjen har siden 1917 gått under navnet Windsor. Dronning Elizabeth er det siste medlemmet av dette huset på den britiske tronen, da tronarvingen tilhører hennes manns, prins Philips, slekt, nemlig huset Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg.

• http://www.deutsche-schutzgebiete.de/herzogtum_sachsen-coburg-gotha.htm