Jean-Bertrand Aristide
Jean-Bertrand Aristide | |||
---|---|---|---|
Født | 15. juli 1953[1][2][3] (71 år) Port-Salut, Haiti | ||
Beskjeftigelse | Politiker, katolsk prest | ||
Utdannet ved | College Notre Dame Sør-Afrika-universitetet | ||
Ektefelle | Mildred Trouillot | ||
Parti | Fanmi Lavalas (2003–) | ||
Nasjonalitet | Haiti | ||
Haitis 53. president | |||
7. februar 2001 – 29. februar 2004 | |||
Forgjenger | René Préval | ||
Etterfølger | Boniface Alexandre | ||
Haitis 51. president | |||
12. oktober 1994 – 7. februar 1996 | |||
Forgjenger | Émile Jonassaint | ||
Etterfølger | René Préval | ||
Haitis president i eksil | |||
7. februar 1991 – 29. september 1991 | |||
Forgjenger | Ertha Pascal-Trouillot | ||
Etterfølger | Raoul Cédras | ||
Jean-Bertrand Aristide (født 15. juli 1953 i Port-Salut i Haiti) er en haitisk politiker og tidligere katolsk prest som var sitt lands president 1991–1995 og 2001–2004.
Tidlig liv, prestetjeneste
[rediger | rediger kilde]Aristide vokste opp i Port-au-Prince, Haitis hovedstad. Han trådte inn i salesianerordenen og var novise i La Vega i Den dominikanske republikk. Han fikk presteutdannelse i Haiti og Italia, Canada og Israel, og ble presteviet i 1982. Aristide fikk først en liten menighet i hovedstaden, og ble noe senere sogneprest i en stor menighet i slummen. Han var en sterk eksponent for frigjøringsteologi.[trenger referanse]
Aristide var en ledende motstander av diktatoren, president Jean-Claude Duvaliers styre, og bidro til at Duvalier måtte gå av i 1985/1986.[trenger referanse] Den 11. september 1988 unnslapp Aristide et mordanslag da tilhengere av den fordrevne diktatoren, den militante gruppen Tonton Macoute, angrep kirken hans.[trenger referanse] Tretten kirkebesøkende ble drept.
I desember 1988 ble Aristide utelukket fra salesianerordenen på grunn av sin politiske aktivitet,[trenger referanse] men forble katolsk prest.
Politiker
[rediger | rediger kilde]I 1990 ble Aristide Haitis første demokratisk valgte president (med 67,5 % av stemmene) siden landet ble selvstendig i 1804.[trenger referanse] Han tiltrådte den 7. februar 1991. Allerede den 30. september samme år ble han styrtet av et kupp ledet av Raoul Cédras. Aristide dro i landflyktighet, først til Venezuela og så til USA.
Flere tusener forsøkte å flykte fra Cédras' styre, og forsøkte seg som båtflyktninger til USA. USA nektet dem status som flyktninger. I oktober 1994 tvang amerikanerne militærregimet til å tre tilbake, og da kunne Aristide med amerikansk hjelp gjeninnsettes i sitt embete for å avtjene det som gjenstod av embetstiden hans. Landet var da i ulage sosialt og økonomisk. Følgene av de nesten 10 000 politiske mord og den økonomiske embargo som landet ble ilagt under Aristides eksil, hadde svekket det allerede fattige landet ytterligere. Aristide oppløste hæren og opprettet en sivil politistyrke.
Han ble etter demokratiske valg etterfulgt av sin egen statsminister fra 1991, René Préval, i 1995. Préval vant med 88 prosent av stemmene.
I 2000 vant Aristide på nytt presidentvalget med sitt nye parti Fanmi Lavalas, og ble president på ny. Denne gangen ble valget imidlertid heftig anfektet av anklager om valgfusk og rapporter om vold og trusler mot opposisjonen.[trenger referanse] I februar 2004 ble Aristide under uklare omstendigheter tvunget til å forlate landet, og fløyet direkte til Den sentralafrikanske republikk av US Marines.[trenger referanse] Han havnet i eksil i Sør-Afrika, hvorfra han fortsatte å hevde sin lovlige rett til presidentembetet. USAs innblanding i Aristides eksil har blitt belyst av Wikileaks dokumenter offentliggjort av Aftenposten.[4]
Aristide vendte hjem til Haiti fra sitt eksil på 18. mars 2011, to dager før presidentvalget.[5]
Privatliv
[rediger | rediger kilde]Aristide giftet seg 1996 med Mildred Trouillot, en amerikansk borger. De har to barn.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Jean Bertrand Aristide, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jean-Bertrand-Aristide, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6c55zw3, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://www.haiti-liberte.com/archives/volume4-37/The%20Aftenposten%2013.asp The Aftenposten 13: New Wikileaks Cables Show Extent of US Opposition to Aristide, av Ansel Herz. Haïti Liberté, vol. 4, nr 33, 2.-8. mars 2011
- ^ http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article4065569.ece Trosset USA og vendte hjem til Haiti. Aftenposten, 18.03.11