Hovedfag

Hovedfag betegnet det fag man har avlagt høyere eksamen i ved et norsk universitet innenfor visse fagområder (humanistiske, samfunnsvitenskapelige, matematisk-naturvitenskapelige fag mv.). Avlagt hovedfagseksamen i et fag førte frem til embetseksamen i den vitenskapen som faget representerte. Hovedfag i statsvitenskap gav samfunnsvitenskapelig embetseksamen, hovedfag i fysikk gav matematisk-naturvitenskapelig embetseksamen osv. Den samlede normerte studietiden var 6–6,5 år i de fleste fag.

Som hovedfag valgte man ett av fagene man allerede hadde mellomfag i. Hovedfagsstudiet varte normalt i halvannet til to og et halvt år, og studiet bestod av såvel kurs som selvstendig forskningsarbeid. Forskningsarbeidet skulle resultere i en hovedoppgave, normalt på 80–150 sider. Tok man et hovedfag i historisk-filosofiske fag ble man cand.philol., for samfunnsvitenskapelige fag cand.polit., cand.sociol., og cand.oecon. Hovedfag i matematisk-naturvitenskapelige fag (kalt realfag) ga tittelen cand.scient., som avløste den tidligere cand.real.-tittelen.

Visse sammensetninger av laveregrads eksamener (grunnfag, mellomfag, ev. storfag) i flere fag ga rett til tittelen cand.mag. («skoleembetseksamen»). Graden hadde varierende sammensetning og omfang med en typisk studietid på 4–5 år.^[1]

Ordningen med hovedfag og mellomfag er i dag avviklet i forbindelse med innføringen av henholdsvis master- og bachelorgraden. Vårsemesteret 2007 var siste frist for å gjøre ferdig et hovedfag, og graden ble erstattet med mastergrad (normert til 5 år).