Embetseksamen

Embetseksamen, er i Danmark, Sverige og Norge en tradisjonell betegnelse på den universitetseksamen som tradisjonelt kreves for ansettelse i et embete. Betegnelsen er særlig brukt om avsluttende høyere grad fra tradisjonelle profesjonsstudier som teologi, jus og medisin.

Embetseksamensystemet ble innført i Danmark-Norge i 1672, da den medisinske doktorgrad (som da hadde et annet innhold enn i dag) ble forutsetningen for å kunne praktisere som lege (merk at det da også fantes ikke-akademiske profesjoner som utførte bl.a. kirurgi). I 1675 ble det innført en teologisk embetseksamen, teologisk attestas. I Danske Lov fra 1683 ble det fastslått at forutsetningen for å kunne bli rektor på en latinskole var at man hadde magistergrad (som da tilsvarte doktorgrad ved de høyere fakulteter). I 1736 ble det innført en juridisk embetseksamen, cand.jur.. I universitetsfundasen for Københavns Universitet ble det bestemt at det skulle være embetseksamen ved alle fakulteter.

Betegnelsen embetseksamen ble videreført i Norge etter opphevelsen av den dansk-norske helstaten; det nye norske universitetet som ble grunnlagt i Christiania i 1811 fortsatte å bruke reglement, grader og andre tradisjoner fra Københavns Universitet. Betegnelsen ble brukt om de tradisjonelle høyere embetsstudiene, og ble senere også brukt om den avsluttende høyere eksamen innen alle fagområder ved universitetene i Norge. Den ble etter hvert brukt både på embetseksamen av lavere grad, cand.mag., og embetseksamen av høyere grad, det vil si cand.theol., cand.jur. og cand.med., samt de nyere embetseksamenene cand.philol., cand.polit., cand.psychol. cand.scient. og så videre. Betegnelsen falt i stor grad bort i lovverket med universitetsloven av 1989, men ble av de ulike universitetene fremdeles brukt som betegnelse på den avsluttende eksamen for studiene der. I dag har betegnelsene bachelor og master langt på vei erstattet henholdsvis betegnelsene embetseksamen av lavere grad og høyere grad.

I moderne tid er ikke embetseksamen en formell gradsbetegnelse i noe fag, men brukes i noen grad fortsatt som et alternativt språklig uttrykk som betegner eksamen fra visse norske profesjonsstudier med lang tradisjon, først og fremst teologi, jus og medisin. Betegnelsen er delvis brukt i forskrifter, retningslinjer, forarbeider^[1] og andre offisielle dokumenter, og er i tillegg vanlig i uformell språkbruk, CVer og lignende innen teologi, jus og medisin. F.eks. stiller advokatforskriften krav om «bestått juridisk embetseksamen», forstått som enten cand.jur. eller master i rettsvitenskap, for å drive rettshjelpvirksomhet. I denne sammenhengen er «juridisk embetseksamen» brukt som en konsis fellesbetegnelse på de to avsluttende gradene fra det norske juridiske profesjonsstudiet, cand.jur. eller master i rettsvitenskap.

• Hovedfag