Halal

Halal (arabisk halāl) er et begrep innen islam som betyr «tillatt». I arabisktalende land brukes begrepet i en utvidet betydning, om alt som er tillatt under sharia. Motsetningen er harām, som brukes om alt som er forbudt. Denne bruken av begrepene omfatter tillatt språkbruk, påkledning og oppførsel.

Utenfor den islamske kulturkretsen er halal mest kjent for sine bestemmelser om mat og slaktemetode. Mange mener at det for en såkalt «rettroende» muslim ikke er tillatt å spise kjøtt som ikke er tilberedt etter halalskikk. Det er likevel presisert at det kan tillates dersom alternativet er at man kan sulte i hjel.

Mangler referanser: Dette avsnittet trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. Hjelp gjerne til med å forbedre dette avsnittet, ved å legge til pålitelige kilder (en). Materiale uten kilder kan bli fjernet.

For at kjøtt skal være tillatt å spise, bør en rekke betingelser være oppfylt. Noen av disse er absolutte krav, mens andre er mer å betrakte som anbefalinger.

• For det første må dyret i seg selv være tillatt å spise. Av kjøtt som ikke er tillatt å spise (haram) er svinekjøtt det viktigste og det som håndheves strengest. Men forbudene omfatter også firbente dyr som spiser andre firbente dyr (f.eks. tiger, rødrev, ulv), mens dyr som brukes til transport bør helst ikke spises og bli kalt for "makrouh" (som f.eks. kamel og hest), og dyr som slikker i seg vann (kattedyr, hunder) er også haram. Reglene om tillatte og forbudte dyr samsvarer i stor grad med budene om rene og urene dyr i Det gamle testamente (3.Mos 11 og 5.Mos 14 3-21).
• Selve slaktingen må skje ved at de to hovedpulsårene i strupen kuttes med et raskt kutt. Kroppen skal tømmes for mest mulig blod så raskt som mulig. Også luftrør og spiserør skal kuttes. Etter norsk lov må alle dyr som slaktes bedøves før blodtapping (dyrevernloven §9). Bedøving før slakting bryter ikke med halal, så lenge dyret fortsatt er levende når det slaktes. Dette er dog noe omdiskuterte hos noen, da man er redd dyret dør av bedøvelsen og ikke av slaktingen.
• Dyret skal ikke se et annet dyr bli slaktet og krav til renslighet stilles. Blod skal være vasket bort, før et nytt dyr blir slaktet på samme sted.
• Dyret skal roes ned og det skal ikke unødig stresses.
• Slaktekniven skal være skarp, og slakteren bør være kvalifisert.
• Slakteren bør være muslim. Men Koranen tillater også kjøtt av dyr som er slaktet av «skriftfolkene» ahl ol-kitab, det vil si jøder og kristne.
• Slaktingen bør skje i Guds navn, ved at slakteren sier «bi-smi llah Allaho Akbar» (I Guds navn, Gud er størst).
• Dyret bør legges med hodet mot Mekka (qibla). Dette er ikke et absolutt krav.

Fra 2000 har halal-slakting i regulerte former skutt fart. Gilde opprettet et eget datterselskap for halal-produkter i 2018 – Alfathi AS, som er godkjent av Islamsk Råd Norge. I dag^[når?] omsettes trolig omtrent 300 tonn halal-kjøtt per år i Norge.^{[trenger referanse]} I tillegg til rene kjøttprodukter markedsføres bearbeidede produkter og ferdigmat, som for eksempel ferdigpizza, posteier, pølser og burgere. I 2005 ble Gilde kritisert av kristne og sikher for å selge halal-slaktet kjøtt uten spesiell merking. Fra høsten 2005 har Gilde merket alt halal-slaktet kjøtt.

I 2008 startet et meieri i Ørsta opp produksjon av halalsertifisert ost.^[1]

I 2008 ble Trondheim fengsel politianmeldt etter å ha servert svinekjøtt til muslimske innsatte. Dette førte til at norske muslimer reagerte på mat-tilbudet ved norske fengsler, og at ingen fengsler har halalmat. Venstre-mannen Abid Raja foreslo derfor at norske fengsler bare skulle føre halalmat.^[2]