Delt (heraldikk)

Delt er i beskrivelser (blasoneringer) av våpenskjold en betegnelse på en vannrett inndeling av et skjold i felter. Også betegnelsen tverrdelt er blitt brukt om delt skjold.

Motsetningen til betegnelsen delt, er ordet kløvd som betegner en loddrett deling. Når en deling ikke er vannrett, men på skrå, heter det skrådelt. Både vannrett og loddrett deling regnes vanligvis med blant de heraldiske heroldsfigurene. I kløvde skjold kan også skjoldet sies å være delt i to deler, og der de to delene møtes kan også i kløvde skjold bli betegnet som "delingen", for eksempel kommunevåpenet til Våler i Østfold, der liljen i 1. felt er blasonert som "fast på delingen", i kgl.res. 20. juni 1986.

Våpen med delt skjold finnes allerede fra middelalderen og i alle land med europeisk heraldikk. Vi kan se delt skjold i både offentlige og private våpen.

I et delt skjold blir den øverste delen betegnet som 1. felt, og den nederste delen som 2. felt. Innholdet i 1. felt kan ofte være eldre eller viktigere enn i 2. felt. For eksempel når delte skjold er dannet av to eksisterende våpen. Da kan det være et opprinnelig våpen i 1. felt og et senere tillegg i 2. felt. Men mange delte skjold er dannet med begge feltene samtidig, for med en gang å kunne få med flere figurer og farger (tinkturer) i våpenet.

I nyere norske kommunevåpen blir det unngått å ha flere felter og flere forskjellige figurer. Skjoldet kan imidlertid ha delingen som egen figur, gjerne dannet av et snitt, som for Andøy, Haram og Lebesby. Når delingen gjøres med en bjelke, som for Alstahaug, så brukes bare ordet bjelke om figuren og ikke betegnelsen delt.

Skjold kan være delt slik at øverste eller nederste felt bli mindre enn halvdelen av skjoldet. Dette har vært betegnet som "ulikt delt", men kan også være de heraldiske figurene skjoldhode og skjoldfot.

Når et skjold er delt i fire omtrent like deler, blir det betegnet som firedelt eller kvadrert.

I skjold med flere felter kan disse feltene igjen bli delt, kløvd og så videre. Dette er tilfelle i flere av de kompliserte unionsvåpnene som ble brukt av europeiske fyrster. I de fleste land blir det i dag unngått å danne slike sterkt sammensatte våpenskjold.

• Hallvard Trætteberg: Fylkesmerker, Forslag fra Norges Bondelags fylkesmerkenevnd, Oslo 1930
• Hans Krag: Norsk heraldisk mønstring fra Frederik IVs regjeringstid 1699-1730, Drøbak 1942 – Kristiansand S 1955
• Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag Oslo 1976)
• Herman L. Løvenskiold: Heraldisk nøkkel, Oslo 1978
• Hans Cappelen og Knut Johannessen: Norske kommunevåpen, Oslo 1987
• Jan Raneke (redaktør): Nordisk heraldisk terminologi, Lund 1987 (med heraldiske faguttrykk på bokmål og nynorsk)
• Harald Nissen og Monica Aase: Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim, Trondheim 1990

Andre land

• Carl-Alexander von Volborth: Alverdens heraldik i farver, Politikens Forlag, København 1972 (oversatt av Sven Tito Achen)
• Ottfried Neubecker: Heraldik. Kilder, brug, betydning, København 1979 (oversatt og bearbeidet for Skandinavia av Nils G. Bartholdy)
• Carl-Alexander von Volborth: Heraldry – Customs, Rules and Styles, Dorset 1981
• Magnus Bäckmark och Jesper Wasling: Heraldiken i Sverige, Lund 2001