Pelikan

For å lese om fuglene, se Pelikaner.

Pelikan er en allegorisk og grafisk figur brukt i kirkekunst, segl, flagg, våpenskjold og på andre måter.

Figuren er tradisjonelt formet som en svane med ørnehode. Men i nyere tid er pelikanen ofte formet mer som en naturlig pelikan, det vil si med kortere hals og kraftigere nebb med pose. Pelikanen blir avbildet enten sett fra siden med vingene samlet - til dels med bare en synlig vinge- eller med en vinge ut til hver side.

Pelikanen gjengis slik at den hakker seg i brystet. På eller ved brystet er det en bloddråpe eller et blodig sår. Pelikanen står i et rede med fra en til fem små unger som vender nebbene opp mot pelikanens bryst. Denne framstillingen skyldes et sagn fra antikken beskrevet av Physiologus, om at pelikanen hakker seg til blods for å mate sine sultne unger, når den ikke kan skaffe dem mat på annen måte. Et lignende, gammelt sagn er at pelikanen gjenoppvekker sine døde unger ved å gi dem sitt eget blod. Pelikanen vil da kunne dø, mens ungene overlever. Dette er derfor et symbol for Jesus. Sagn om hvordan pelikanen viser sin oppofrenhet, finnes også i andre versjoner. På engelsk beskrives dette pelikanmotivet som «the pelican in her piety».

Pelikanen med ungene er gjengitt i flere av de mange europeiske bøkene om emblemer som kom fra og med 1600-tallet. Dette pelikanmotivet er også med i en rekke bøker om kirkelige og kristne symboler.

En slik pelikan ses i segl og våpenskjold fra middelalderen og inn i vår tid, bl.a. på alterringen i Oslo domkirke og på bispekåper.

Den heraldiske pelikanen inngår bl.a. i den amerikanske staten Louisianas segl og i Louisianas flagg, i noen europeiske byvåpen, i skjoldet til den britiske slekten Pelham og den norske slekten Beyer, i hjelmtegnet til slekten Leopoldus før den ble adlet som Løvenskiold, og i skjoldet til slektsvåpen Cappelen, Capjon og Hofgaard.

Det tyske kontorutstyrsfirmaet Pelikan bruker pelikan med unger i redet, som kjennetegn.

• Hans Krag: Norsk heraldisk mønstring fra Frederik IV's regjeringstid 1699-1730, Drøbak 1942 – Kristiansand S 1955
• J. Ursin: Kristne symboler – en håndbok, 3. utgave, Oslo 1975
• Herman L. Løvenskiold: Heraldisk nøkkel, Oslo 1978
• Hans Cappelen: «Familien Cappelens tyske opprinnelse. Noen antagelser og hypoteser», i: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind 31 (1988), side 378–396.
• Harald Nissen og Monica Aase: Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim, Trondheim 1990, side 42-45
• Magnus Bäckmark og Jesper Wasling: Heraldiken i Sverige, Lund 2001, side 58
• Hans Cappelen: «Tre gamle Cappelen-signeter», i Heraldisk Tidsskrift, bind 9 nr 88, København 2003, side 354-365.

• (en) Pelicans in heraldry – kategori av bilder, video eller lyd på Commons