Cuthbert Tunstall
Cuthbert Tunstall | |||
---|---|---|---|
Født | 1474[1][2][3][4] Hackforth[5][6] | ||
D��d | 18. nov. 1559[7][5][8] Lambeth Palace[5][6] | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest, dommer, diplomat, katolsk biskop (1522–) | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Balliol College (1491–1493) (avslutningsårsak: epidemi)[6] King's Hall (1496–)[6] Universitetet i Padova (1499–1505) (studieretning: kanonisk rett, Romerretten)[6] | ||
Far | Thomas Tunstall | ||
Søsken | Brian Tunstall | ||
Nasjonalitet | Kongeriket England | ||
Gravlagt | Church of St Mary, Lambeth[9] | ||
Våpenskjold | |||
Cuthbert Tunstall (født i 1474 Hackforth i Yorkshire i England, død 18. november 1559 Lambeth Palace i London) var engelsk katolsk biskop av Durham.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Cuthbert Tunstall var uekte sønn av Thomas Tunstall av Thurland Castle i Lancashire, som senere ble esquire of the body for kong Richard III.[10] Hans foreldres påfølgende bryllup legitimerte ham under kirkertten og sivilretten, men ikke under common law. Hans ektesfødte halvbror, Brian Tunstall, den såkalte «stainless knight», ble drept under slaget ved Flodden i 1513.
Cuthbert Tunstall studerte teologi og filosofi ved Balliol College i Oxford og Trinity College i Cambridge. I 1499 dro han til Padova for å fortsette studiene der, og ble doktor i sivilrett og doktor i kirkerett. I Padova studerte han under noen av de ledende humanister og ble vel bevandrer i gresk og i hebraisk.[10] I 1505 vendte han tilbake til England etter et besøk i Roma og gikk inn i erkebiskopen av Canterburys, William Warhams, tjeneste.
Biskop av London
[rediger | rediger kilde]I 1522 ble han biskop av London.[11] William Tyndale møtte biskop i 1523 for å søke hans støtte til å oversette Bibelen (til en overgangsform av tidlig moderne engelsk), noe Tunstall avslo. Tunstall, aom foretrakk å brenne heretiske bøker, men ikke heretikere, presederte etterpå over oppkjøpet av førsteutgaven av Tyndales nytestamente ved Paul’s Cross i oktober 1526.
Biskop av Durham
[rediger | rediger kilde]Kong Henrik VIII, som brukte ham som diplomat, utnevnte ham til biskop av Durham[12] i 1530 etter kardinal Wolsey, og innsatte ham i sitt testamente som medlem av Regentrådet.
Tunstall fulgte kongens brudd med Roma, men forsøkte å opprettholde så mye enighet som mulig mellom Church of England og Den hellige stol. Denne politikken kostet ham under kong Edvard VI hans stilling i regjeringen.
I 1551 ble han fengslet. Ett år senere ble han fratatt bispeembetet.
I 1553 gjeninnsatte Mary I Tudor ham og gav ham i oppdrag å håndtere spørsmålet om de protestantiske biskopene. Tunstall gikk frem med prisverdig tilbakeholdenhet. Etter at Elizabeth I Tudor besteg tronen, førte imidlertid hans urokkelige avvisning av hennes religiøse innovasjoner til at han falt i unåde hos dronningen. Han nektet å avlegge Act of Supremacy (Loven om overhøyhet) og nektet å ordinere Matthew Parker til erkebiskop av Canterbury.
Tunstall ble fjernet av sitt embede for annen gang og satt i husarrest på Lambeth Palace, der han døde noen uker senere. Han var en av i alt elleve engelske katolske biskoper som døde i fangenskap under dronning Elizabeths styre.[13]
Den neste biskopen av Durham, James Pilkington, var ikke katolikk; med ham er bispedømmet på anglikanske hender.
Verker
[rediger | rediger kilde]- Basert på Summa av Luca Pacioli var dette det første trykkede verk publisert i England som viet seg helt og tullt til matematikk.
- Confutatio cavillationum quibus SS. Eucharistiae Sacramentum ab impiis Caphernaitis impeti solet (Paris, 1552)
- De veritate corporis et sanguinis domini nostri Jesu Christi in eucharistia (Paris, 1554)
- Compendium in decem libros ethicorum Aristotelis (Paris, 1554)
- Certaine godly and devout prayers made in Latin by C. Tunstall and translated into Englishe by Thomas Paynelle, Clerke (London, 1558).
- Tunstalls korrespondanse som president av the Council of the North er å finne i British Library.
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Henry Beaufort (1374-1447)
- Kardinal Thomas Bourchier (1404-1486) * bispeviet 1435
- Erkebiskop John Morton (ca 1420-1500) *1479
- Biskop Richard Fox (1447-1528) *1487
- Erkebiskop William Warham (ca 1450-1532) *1502
- Biskop Cuthbert Tunstall ( 1474-1559) *1522[14]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- (de) Ronny Baier: «Cuthbert Tunstall» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 20, Nordhausen 2002, ISBN 3-88309-091-3, sp. 1471–1474.
- Peter Gwyn: The King´s Cardinal - The Rise and Fall of Thomas Wolsey, London 1990
- Bridgett Knox: Queen Elizabeth and the Catholic Hierarchy, London 1889
- Diarmaid MacCulloch: Thomas Cranmer, New Haven und London 1996.
- John E. Paul: Catherine of Aragon and Her Friends, London 1966
- J.J. Scarisbrick: Henry VIII, London 1968
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Cuthbert-Tunstall, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 124653138, besøkt 13. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ British Museum person-institution thesaurus, oppført som Cuthbert Tunstall, Bishop of Durham, British Museum-ID 145618, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Faceted Application of Subject Terminology, FAST-ID 266998, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Complete Dictionary of Scientific Biography[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e MacTutor History of Mathematics archive[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 120456631, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ books.google.cat, side(r) 222[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Newcombe, D. G. «Tunstal , Cuthbert (1474–1559)». Oxford Dictionary of National Biography. Oxford University Press.
- ^ Powicke & Fryde: Handbook of British Chronology. Second Edition, London, 1961, s. 240
- ^ Powicke & Fryde: Handbook of British Chronology. Second Edition, London, 1961, s. 221
- ^ Phillips, G. E. (1905). The Extinction of the Ancient Hierarchy. London: Sands. s. 23. Besøkt 2. desember 2022.
- ^ tunstall, lest 3. august 2023