Hopp til innhold

Bel canto

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Bel canto (direkte oversatt: «vakker sang») er et italiensk begrep som viser til operasang med mange triller og ornamenteringer som opprinnelig ble improvisert av virtuose sangere.[1] Stilen og sangteknikken som den krevde, oppstod i Italia i barokken og dominerte europeisk opera frem til 1800-tallet.[2] Gioacchino Rossini var en av de første komponistene som skrev ut slike utbroderinger, og Vincenzo Bellini og Gaetano Donizetti var også sentrale innen denne stilarten.[1]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Waugh, Alexander (1999). Opera: lytt på nytt!. Oversatt av Levin, Mona. Oslo: Huitfeldt. s. 45–46. ISBN 8270032085. 
  2. ^ Brisis, Katarina I. de (18. juni 2024). «bel canto». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 2. november 2024.