Irland

I antikken omtale romere øya under navnet Hibernia. Det irske navnet for øya Irland er Éire , avledet fra Ériu, en gudinne i irsk mytologi, hvor det engelske navnet er avledet fra, Ire + land,^[18] noe som kom anvendelse forbildelse med anglo-normannernes erobring av Irland på slutten av 1100-tallet.^[19]

Staten Irland ble opprettet i 1922, bestående av 26 av de 32 grevskapene i Irland, ble omtalt kjent som den irske fristaten (Saorstát Éireann).^[20] Irlands konstitusjon ble vedtatt i 1937 som slo fast at «navnet på staten er Éire, eller, på engelsk, Ireland». Regjeringen i Storbritannia brukte navnet «Eire» (uten det diakritiske tegnet på første bokstav) og, fra 1949 «Republikken Irland» for staten.^[21] Det var ikke før Belfastavtalen fra 1998, da regjeringen i Dublin la ned kravet på Nord-Irland, at den britiske regjeringen begynte å kalle staten for Irland.^[22]

Irske myndigheter aksepterer bare navnene Éire og Irland. Internasjonalt gjenspeiles dette i at FN benytter Irland som offisielt navn.^[23] Også i Den europeiske union benyttes Irland som kortform (geografisk navn) og protokollært navn.^[24] Ifølge det norske Utenriksdepartementet er landets offisielle navn og kortnavn på norsk det samme: Irland.^[25]

Republikken Irland deler mange symboler med hele øya Irland. Disse omfatter fargene grønt («den grønne øya») og blått (fargen til nasjonalhelgenen sankt Patrick, dyr som den irske ulvehunden og hjort, strukturer som rundtårn og keltiske kors, og design som keltiske knuter og spiraler. Shamrock (irsk seamróg) er en type kløver, og har vært et nasjonalt symbol for Irland siden 1600-tallet da det ble vanlig å bære det som et symbol på sankt Patricks dag. Disse symbolene brukes av statlige institusjoner så vel som private organer i Irland.

Irlands flagg er en trikolor av grønt, hvitt og oransje. Flaggets utforming stammer fra en kulturell og politisk bevegelse fra midten på 1800-tallet kalt Young Ireland, men ble først utbredt under påskeopprøret i 1916.^[26] Fargene representerer den irsk-gæliske tradisjonen (grønn) og tilhengerne av Vilhelm av Oranien i Irland (oransje), med hvitt som representerer streben etter fred mellom dem.^[27] Det ble adoptert som flagget til den irske fristaten i 1922 og fortsetter å bli brukt som statens eneste flagg og symbol. En marineflagg, et gjøs,^[28] et grønt flagg med gul harpe, og er fastsatt i Forsvarets forskrifter og heist i baugen på krigsskip i tillegg til nasjonalflagget under begrensede omstendigheter (eksempelvis når et skip ikke er underveis). Den er basert på den uoffisielle grønne flaggsymbolet i Irland som ble brukt på 1700- og 1800-tallet og det tradisjonelle grønne flagget til Irland som dateres fra 1500-tallet.^[29]

I likhet med nasjonalflagget har nasjonalsangen, Amhrán na bhFiann («En soldats sang»), sine røtter i påskeopprøret, da sangen ble sunget av opprørerne. Selv om den opprinnelig ble publisert på engelsk i 1912,^[30] ble sangen oversatt til irsk i 1923 og den irskspråklige versjonen synges oftere i dag.^[30] Sangen ble offisielt adoptert som den irske fristatens hymne i 1926 og fortsetter som nasjonalsangen til staten.^[31] De fire første taktene i refrenget etterfulgt av de fem siste utgjør presidenthilsenen.

Irlands riksvåpen, håndharpe i gull på mørk blå bunn, ble vedtatt i 1945. Harpen har vært benyttet som et symbol for Irland siden middelalderen og omtales også Brian Borus harpe. Riksvåpenet har sin opprinnelse som våpenskjoldet til monarkene i Irland og ble registrert som våpnene til kongen av Irland på 1100-tallet. Fra foreningen av kronene i England, Skottland og Irland i 1603, har det irske symbolet blitt benyttet som en del av en firdeling av det kongelige våpenskjoldet til Storbritannia. I dag er de de personlige våpenskjoldet til presidenten i Irland mens hen er i embetet og flys som presidentstandard. Harpesymbolet brukes mye av staten for å markere offisielle dokumenter, irsk mynt og på seglet til Irlands president.

Øya Irland har et areal på 84 421 km², hvorav 83 % (cirka 5/6 av øya) av øya tilhører republikken Irland. Øya er avgrenset av Atlanterhavet i vest. I nordøst er øya avgrenset av North Channel og mot øst Irskesjøen. I sørøst ligger St. George's Channel og i sørvest ligger Det keltiske havet. Den vestlige kysten av Irland består for en stor del av klipper, bakker og små fjell (det høyeste punktet er Carrauntuohill, 1 038 meter høyt).^[32]

I nord og vest er det forrevne odder og bratte klipper som stuper i havet. Utenfor kysten ligger en rekke øyer hvorav noen er bebodd eller har gamle festninger og klostre. Noen øyer er vernet som fuglereservat. Bergrunnen har en god del kalkstein og med store grottesystemer. Forhistoriske vulkaner har blant annet dannet de uvanlige krystallinske formasjonene på Giant's Causeway i Antrim county. Øya har spor etter istid i form av blant annet U-daler, jettegrytter og morener.^[32] I midten av Irland er terrenget relativt flatt. Irland har en del elver som Shannon og en del store sjøer.

Omkring 14 % av arealet er dyrket, 71 % beite og 5 % skog. Den sentrale delen av øya består av store kalksteinssletter omgitt av en brutt fjellkjede. Høyeste fjell er Carauntoohil (1041 meter). Kysten er nokså opprevet og har fjorder i vest.^[33]

Den største byen i Irland er hovedstaden Dublin med 1 045 769 innbyggere og ligger ved østkysten; Cork med 190 384 innbyggere ligger i den sørlige delen; Limerick med 90 757 innbyggere ligger vest i landet; Galway 72 729 med innbyggere ligger ved vestkysten, og Waterford med 49 213 ligger ved den sørøstlige kysten.^[33]

Irland hadde tidligere betydelige eikeskoger som er forsvunnet på grunn av overbeskatning. Planting av nåletrær (som ikke finnes naturlig) og løvtrær har til dels erstattet forsvunnet skog. Landets torvmyrer har lenge vært kilde til brensel i til dels stor skala. I 2000-årene begynte myndighetene å stenge myrene for uttak av brensel fordi det antas at myrer som utnyttes avgir store mengder drivhusgass. Etter istiden var store deler av Midland dekket av innsjøer som gradvis ble fylt av rester av vegetasjon som ble omdannet til torv (peat) i de våte omgivelsene. Torvlagene har vært 5 til 12 meter tykke..^[32][34][35]

På grunn av omfattende utnyttelse er store deler av torvmyrene forsvunnet. Irland har ikke kull eller olje, og torv har vært brukt i stedet. Tidligere ble torv skåret for hånd med spade og toppsjiktet med levende vegetasjon ble lagt tilbake. I 1946 begynte Bord na Mona (torvutviklingsetaten) med maskinell utvinning og områdene ble etterlatt som sorte våtmarker. De øverste lagene ble solgt gjennom hagesentrene mens dypere lag ble brukt til brensel blant annet til produksjon av elektrisk strøm. Omkring 10 % landets areal er torvmyrer og bare Canada og Finland har større andel av landet som torvmyrer.^[32][34][35]

Irland har et maritimt klima, og er kraftig påvirket av Atlanterhavet og Golfstrømmen i vest. Klimaet er generelt temperert med overveiende sørvestlig vind og være preget av hyppig regn og tåke. I Dublin er middeltempereaturen i juli 16 ℃ og i januar 6 ℃..^[33]

Klimaet er ganske likt Storbritannias, men har mindre temperaturvariasjoner og over 50 % mer nedbør. Sommertemperaturen kommer normalt opp over 30 ℃. Om vinteren er temperaturen av og til under frysepunktet, men det er sjelden at temperaturen kommer under −6 ℃. Kulda fra nord eller øst har som regel dempet seg på vei over sjøen til Irland, og det kaldeste som noen gang er målt er −19 ℃. Om vinteren er det i snitt bare rundt én uke med snø totalt, men litt flere dager i høyereliggende strøk som i Wicklowfjella like sør for Dublin. Atlanterhavskysten har derimot så godt som ingen dager med snø. Sommeren er forholdsvis kjølig med ca. samme temperaturer som i Skottland, og i de nordligste områdene stiger temperaturen sjelden over 20 ℃ om sommeren. Derimot er nedbør normalt i Irland, ofte som yr. I noen områder er det målt opp til 275 regnværsdager i året.

Klimaet er relativt fuktig.^[32] Nedbøren fordeler seg relativt jevnt over hele øya, men de vestlige områdene får likevel de største mengdene. I tillegg er områdene på vestkysten, sammen med de nordlige områdene, utsatt for kraftig vind når vinterstormene fra vest passerer. Den tørreste perioden av året er sent på våren og tidlig om sommeren, spesielt i nordlige og østlige strøk. Dublin ligger i det tørreste området av Irland og har en årlig nedbørsnormal på 762 mm, mens vestkysten av Irland har rundt 1 400–1 500 mm. Det er sjelden tordenvær i Irland. De nordvestlige områdene har tordenvær rundt ti ganger i året, oftest om vinteren.

Befolkningen ble i april 2018 beregnet til 4 857 000^[36] og økte til 5 149 139 innbyggere i 2022.^[37]

Genetisk kartlegging tyder på at de eldste nybyggerne utvandret fra Iberia etter den siste istiden.^[41]Etter mesolittisk (jegere og samlere), neolittisk (bondesteinalderen) og bronsealder (metall) introduserte både til dels av innvandrere, men hovedsakelig sammen med et utstrakt handelsnettverk et keltisk språk og kultur. Befolkningen fra de to sistnevnte epoker representerer fortsatt den vesentligste genetiske arven til de fleste irere.^[42][43] Den irsk-gæliske tradisjonen utvidet seg og ble den dominerende formen over tid. Irere er en kombinasjon av gælisk, norrøn, anglo-normannisk, fransk og britisk aner.

Befolkningen i Irland utgjorde 5 149 139 innbyggere i 2022, en økning på 8 % siden 2016.^[37] Fra 2011 hadde Irland den høyeste fødselsraten i EU (16 fødsler per 1000 innbyggere).^[44] I 2014 var 36,3 % av fødslene ugifte kvinner.^[45] Den årlige befolkningsveksten oversteg 2 % i løpet av 2002–2006 perioden som ble undersøkt, noe som ble tilskrevet høy naturlig økning og immigrasjon.^[46] Denne frekvensen falt noe i løpet av den påfølgende 2006–2011 undersøkte perioden, med en gjennomsnittlig årlig prosentvis endring på 1,6 %. Den totale fruktbarhetsraten (TFR) i 2017 ble estimert til 1,80 barn født per kvinne, under erstatningsraten på 2,1, den er fortsatt betydelig under det høyeste på 4,2 barn født per kvinne i 1850.^[47] I 2018 var medianalderen for den irske befolkningen 37,1 år.^[13]

På tidspunktet for folketellingen i 2022 ble antallet ikke-irske statsborgere registrert til 631 785. Dette representerer en økning på 8 % fra folketellingen i 2016 som utgjorde 535 475.^[48] De fem største kildene til ikke-irske statsborgere var henholdsvis Polen (93 680), Storbritannia (83 347), India (45 449), Romania (43 323), Litauen (31 177) og Latvia (27 338). De ikke-irske nasjonalitetene som så den største økningen fra 2016 var India (+33 984), Romania (+14 137), Brasil (+13 698), Ukraina (+10 006). De ikke-irske nasjonalitetene som så den største nedgangen fra 2016 var Polen (-28 835), Storbritannia (-19 766), Litauen (-5 375), Latvia (-1 633) og Slovakia (-1 117).^[49]

Landet har en overveiende katolsk befolkning (over 90 %).^[33]

Irske og engelsk er offisielle språk.^[33]

Den irske grunnloven beskriver irsk som «nasjonalspråket» og «det første offisielle språket», men engelsk («det andre offisielle språket») er likevel det dominerende språket. I folketellingen for 2016 sa omtrent 1,75 millioner mennesker (40 % av befolkningen) at de var i stand til å snakke irsk, men av dem snakket kun under 74 000 det på daglig basis.^[51] Irsk snakkes som et minoritetsspråk bare i et lite antall landlige områder, hovedsakelig vest og sør i landet, samlet kjent som Gaeltacht. Bortsett fra i disse regionene er veiskilt vanligvis tospråklige.^[52] De fleste offentlige meldinger og trykte medier er kun på engelsk. Selv om staten offisielt er tospråklig, kan innbyggerne ofte slite med å få tilgang til statlige tjenester på irsk, og de fleste offentlige publikasjoner er ikke tilgjengelige på begge språk, selv om innbyggerne har rett til å forholde seg til staten på irsk. Irskspråklige medier er blant annet TV-kanalen TG4, radiostasjonen RTÉ Raidió na Gaeltachta og nettavisen Tuairisc.ie. I de irske forsvarsstyrkene er alle kommandoer for fot- og armøvelser gitt på irsk.

Som et resultat av immigrasjonen er polsk det mest talte språket i Irland etter engelsk, med irsk som det tredje mest talte.^[53] Flere andre sentraleuropeiske språk (nemlig tsjekkisk, ungarsk og slovakisk), samt baltiske språk (litauisk og latvisk) snakkes også på daglig basis. Andre språk som snakkes i Irland er blant annet shelta som snakket av paveefolket («irske reisende»), og en dialekt av skotsk snakkes av noen ulsterskotter i Donegal.^[54] De fleste ungdomsskoleelever velger å lære ett eller to fremmedspråk. Språk som er tilgjengelige språksertifikat er blant annet fransk, tysk, italiensk og spansk; studenter som forlater sertifikat kan også studere arabisk, japansk og russisk. Noen ungdomsskoler tilbyr også gammelgresk, hebraisk og latin. Studiet av irsk er generelt obligatorisk for studenter som forlater sertifikat, men noen kan kvalifisere for fritak under noen omstendigheter, for eksempel lærevansker eller at de har kommet til Irland etter fylte 11 år.^[55]

De første bevisene på menneskelig tilstedeværelse i Irland dateres til rundt 33 000 år siden, med ytterligere funn som daterer tilstedeværelsen av homo sapiens til rundt 10 500 til 7 000 f.Kr.^[56] Rundt 9700 f.Kr. begynner de arkeologiske periodene kjent som mesolittisk tid (nomadiske samfunn av jegere og samlere, neolittisk tid (bondesteinalderen) fra ca. 4000 f.Kr. og kobberalderen (bearbeidelsen av metall) som begynner rundt 2500 f.Kr. med ankomsten av klokkebegerkulturen. Den irske bronsealderen begynner rundt 2000 f.Kr. og avsluttes med ankomsten av jernalderen til den keltiske hallstattkulturen, som begynner rundt 600 f.Kr. Mengder av megalittiske monumenter er spredt over hele Irland, men særlig de store steinalderkompleksene på Newgrange fortsetter å imponere.^[57]

Keltiske folkegrupper erobret og slo seg ned på øya. Kongen etablerte sete i Tara i år 254. Til forskjell fra England (Britannia) ble ikke Irland erobret av romerne.^[58]

På slutten av 300-tallet e.Kr. hadde kristendommen begynt å gradvis underordne eller erstatte den tidligere keltiske førkristne trossystemet (polyteisme). Sankt Patrick begynte tidlig på 400-tallet å omvende folket på øya til kristendommen.^[59]

På slutten av 600-tallet hadde det det latinske alfabetet blitt innført sammen med en overveiende keltisk kristen kirke preget av klostersamfunn, og endret det irske samfunnet dyptgående. Sankt Patrick er tradisjonelt blitt kreditert for å ha bevart og samlet de irske lover og endre bare de som var i konflikt med kristen praksis. Han er også kreditert for å ha introdusert det latinske alfabetet, som gjorde det mulig for irske munker å bevare deler av den omfattende muntlige litteraturen., skjønt det er ingen direkte bevis som forbinder Patrick med noen av disse prestasjonene og mytene om Patrick ble utviklet i århundrene etter hans død.^[60] Den hellige Patrick har blitt stående som Irlands nasjonalhelgen opp til vår tid.^[61][62] Irske munker var ivrige misjonærer og grunnla kloster i blant annet St. Gallen og de reiste helt øst til Dnjepr. Book of Kells (Kellsboken) ble til på 700- og 800-tallet. Denne tiden før vikingenes erobringer anses som en gullalder og er viktig i Irlands nasjonalbevissthet.^[63]

Det første registrerte angrep fra vikinger i irsk historie skjedde i 795 e.Kr. da sjøfarende folk i langskip med opphav i Norge ved på plyndringstokt øya.^[59] Tidlige vikingangrep var generelt kortvarige og små i omfang. Fra 837 pågikk en regulær innvandring. Irske annaler fra 841 forteller at de fremmede holdt til i den befestede byen Dyflinn (Dublin). Rundt 850 var det strid mellom danske og norske styrker om herredømmet. Norrøne folk under Olav Hvite seiret i 853 og etablerte Dublin-riket. Det norrøne-irske innbyggerne i Dublin holdt stillingen og bevarte byens selvstendighet til 1170 da anglo-normannere fra England begynte erobringen av øya.^[64][65]

Disse tidlige angrepene markerte begynnelsen på to århundrer med periodisk krigføring, med bølger av vikingangripere som plyndret klostre og byer over hele Irland. De norrøne folkene slo seg etterhvert ned i befeste bosetninger i særskilte områder, og opprettet de første urbane sentre som ble til Irlands første byer i løpet av 900-tallet.^[66] Disse områdene var særlig Dublin, Waterford, Limerick, Cork og Wexford og bidro til omfattende utvikling som førte til en endring av det irske samfunnet, blant annet med innføringen av en pengeøkonomi. Resten av Irland forble overveldende ruralt og basert på en blandet jordbruksøkonomi.^[66] Brian Boru beseiret i 1014 nordmennene ved slaget ved Clontarf og er en nasjonalhelt.^[59]

I 1169 begynte den anglo-normanniske invasjonen av Irland og en periode på over 800 år begynte hvor England var sterkt involvert i styret av øya. I 1170 bygget engelske myndigheter en mur rundt Dublin og Henrik 2 gjorde Irland til koloni. I 1177 erobret John de Courcy Ulster. Kirkens posisjon ble styrket og den irske kirken ble organisert etter retningslinjer fra Roma. Den normanniske innflytelsen viste seg blant annet ved overgang fra enkle romanske kirkebygg til høyreiste gotiske. Kilkenny-vedtektene av 1366 forbød irer å gifte seg med normannere; irsk klesdrakt, språk, navn og skikker ble forbudt. Engelske innvandrere ble delvis integrert i irsk kultur slik at man i London var bekymret for at de ble mer irske enn engelske. Thomas FitzGerald, 10. jarl av Kildare gjorde opprør mot Henrik VIII av England og ble henrettet. Henrik beslagla eiendommene til de opprørske adelsmennene i Irland og delte dem ut til protestantiske tilflyttere fra England og Skottland.^[59][32] Fra 1541 tok den engelske monarken direkte kontroll og Henrik 8 forbød katolsk gudstjeneste og forfulge prestene.^[59] Et betydelig antall nybyggere fra England og Skottland reiste over. Dette førte til at den gamle adelen ble presset ut, og til at det oppstod en religiøs konflikt mellom de protestantiske nybyggerne og de katolske irene. Denne konflikten har siden vært et gjennomgangstema i irsk historie.

Under Cromwell fikk irene og den katolske kirken begrenset sine rettigheter, og den anglikanske kirken ble statskirke. Betydelig deler av jorden ble etterhvert konfiskert og på 1700-tallet var 5 % av jorden eid av katolikker mens godseiere var protestanter og bodde til dels i England. Dette godssystemet var generelt hardt og medvirket til å holde jordbruket på øya nede.^[67]

Irland fikk sitt eget parlament, og hadde et begrenset selvstyre, der makten lå i anglo-irske, protestantiske hender, mens den katolske majoriteten ikke hadde stemmerett. I 1801 ble øya innlemmet i Det forente kongerike Storbritannia og Irland ved en parlamentarisk union. Det irske parlamentet vedtok å avskaffe seg selv. Irland fikk da hundre seter i underhuset i London.^[67]

Fra unionsloven 1. januar 1801 til 6. desember 1922 var øya Irland en del av Det forente kongeriket Storbritannia og Irland. Daniel O'Donnell var leder for den nasjonale bevegelsen på tidlig 1800-tall. I 1829 fikk irene tilbake en del borgerretter blant annet ble de valgbare til parlamentet.^[67] Under den store hungersnøden fra 1845 til 1849, falt øyas befolkning på over 8 millioner med 30 %. En million irere døde av sult og sykdom og ytterligere 1,5 millioner emigrerte, hovedsakelig til USA.^[68] Dette preget mønsteret for utvandringen for det kommende århundret, noe som resulterte i konstant befolkningsnedgang fram til 1960-årene.^[69][70][71]

Fra 1874, og spesielt under Charles Stewart Parnell fra 1880, ble det irske parlamentariske partiet framtredende.^[67] Dette var for det første gjennom utbredt agitasjon via Irish Land League, som vant jordreformer for leietakere i form av de irske landlovene, og for det andre gjennom sine forsøk på å oppnå selvstyre, via to mislykkede lovforslag som ville gitt Irland begrenset nasjonal autonomi. Disse førte til kontrol av nasjonale anliggender på ’grasrotnivå’, under Loven om lokalt styre av 1898,^[72] som hadde vært i hendene på utleierdominerte storjuryer, kontrollert av utleierne i den protestantiske herredømmet.^[73] På første del av 1800-tallet vokste den nasjonale bevegelsen på øya med krav om selvstyre og bevaring av det irske språket. Slike nasjonale bevegelser over store deler av Europa på den tiden. På slutten av 1800-tallet ble det arbeidet for å redde det irske språket. Irish Republican Brotherhood ble etablert i 1858 og spilte en viktig rolle ved påskeopprøret i 1916. Sinn Fein ble etablert tidlig på 1900-tallet under Andrew Griffith og partiet gikk da inn for passiv motstand og etablering av parlament i Dublin.^[67]

Selvstyret (Home Rule) virket sikkert da Loven om parlamentet av 1911^[74] avskaffet vetoretten til Overhuset, og John Redmond sikret den tredje loven for selvstyre i 1914.^[75] Unionistbevegelsen hadde imidlertid vokst siden 1886 blant irske protestanter etter innføringen av det første loven for selvstyre ved at de fryktet diskriminering og tap av økonomiske og sosiale privilegier hvis irske katolikker oppnådde reell politisk makt. På slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet var unionismen spesielt sterk i deler av Ulster, der industrialisering var mer vanlig i motsetning til resten av øya som var preget av tradisjonelt landbruk. I nord var også den protestantiske befolkningen var mer framtredende, med flertall i fire grevskaper.^[76]

Under ledelse av de adelige Edward Carson fra Irish Unionist Party og James Craig fra Ulster Unionist Party, ble unionistene sterkt militante, og dannet Ulster Volunteers for å motsette seg «tvangen av Ulster» (The Coercion of Ulster).^[77] Selv om loven fikk kongelige samtykke og ble plassert i lovbøkene i 1914, ble implementeringen av den tredje loven om selvstyre suspendert til etter den første verdenskrig som desarmerte trusselen om borgerkrig i Irland. Med håp om å sikre gjennomføringen av loven på slutten av krigen gjennom Irlands engasjement i krigen, støttet Redmond og de irske nasjonale frivillige Storbritannia og dets allierte. 175 000 menn sluttet seg til irske regimenter i den britiske hæren.^[78]

Resten av Irish Volunteers, som avviste Redmond og motarbeidet enhver støtte fra Storbritannia, startet et væpnet opprør mot britisk styre i påskeopprøret i 1916, sammen med Irish Citizen Army. Dette begynte den 24. april 1916 med en erklæringen av uavhengighet.^[79] Etter en uke med tunge kamper, først og fremst i Dublin, ble de overlevende opprørerne tvunget til å overgi stillingene sine. Flertallet ble fengslet, med femten av fangene (blant annet de fleste av lederne) ble henrettet som forrædere mot Storbritannia. Dette omfattet også Patrick Pearse, talsmannen for opprøret og som ga signalet til de frivillige om å starte opprøret, samt James Connolly, sosialist og grunnlegger av fagforeningen Industrial Workers of the World og både den irske og skotske arbeiderbevegelsene. Vernepliktkrisen ble utløst ved at den britiske regjeringen la fram lov om å innførte almen verneplikt i Irland i april 1918. En kraftig opposisjon ble ledet av fagforeninger, irske nasjonalistpartier og katolske biskoper og prester. En vernepliktslov ble vedtatt, men ble aldri satt i kraft og ingen i Irland ble innkalt til den britiske hæren. Disse hendelsene hadde en dypgående effekt på å endre opinionen i Irland mot den britiske regjeringen.^[80]

I Dublin, annen påskedag, mandag 24. april, i 1916, på en tid da britene satte alt av ressurser inn i første verdenskrig samlet gruppene seg til opprør. Handlingene har siden fått navnet Påskeopprøret. Britiske styrker ble raskt satt inn og opprøret ble slått ned etter seks dager. Den irske republikk, som ble opprettet i 1919, tilbakedaterte sin proklamasjon til påskeopprøret.

I 1922, etter den irske uavhengighetskrig, ble øya delt i to. I nord oppstod Nord-Irland, en britisk provins som med unntak av perioden 1971–1998 har hatt begrenset selvstyre. Området har hele tiden hatt politiske og religiøse konflikter, og spesielt i perioden 1968–1997 var det omfattende voldsbruk som også spredte seg til Storbritannia og den sørlige delen av øya. I sør opprettet britene Sør-Irland, mens irene opprettet Den irske republikk. Med den anglo-irske traktat ble den sørirske staten så til Den irske fristat (Eire) og i 1949 ble Eire helt uavhengig som den irske republikken.

Irland er en konstitusjonell republikk med et parlamentarisk styresett. Oireachtas er det nasjonale parlamentet med to kamre, sammensatt av Irlands president (Uachtarán na hÉireann) og de to kamrene til Oireachtas: Dáil Éireann (Representantenes hus) og Seanad Éireann (Senatet).^[81] Áras an Uachtaráin er den offisielle residensen til Irlands president, mens husene til Oireachtas møtes i Teach Laighean (Leinster House) i Dublin.

Presidenten fungerer som statssjef, velges for en syvårsperiode og kan gjenvelges kun én gang. Presidenten er først og fremst en gallionsfigur, men er betrodd visse konstitusjonelle fullmakter etter råd fra statsrådet. Kontoret har absolutt skjønn på noen områder, for eksempel å henvise et lovforslag til Høyesterett for en dom om dets konstitusjonalitet.^[82] Michael D. Higgins ble den niende presidenten i Irland den 11. november 2011.^[83]

Taoiseach (statsminister) fungerer som regjeringssjef og utnevnes av presidenten etter nominasjonen av Dáil. De fleste taoisigh har fungert som leder for det politiske partiet som får flest seter i nasjonale valg. Det har blitt vanlig at koalisjoner danner en regjering, ettersom det ikke har vært en ettpartiregjering siden 1989.^[84]

Dáil har 160 medlemmer (Teachtaí Dála) valgt til å representere valgkretser med flere seter under systemet med forholdstallsvalg ved hjelp av den enkelt overførbare stemmen. Seanad er sammensatt av seksti medlemmer, med elleve nominert av Taoiseach, seks valgt av to universitetsvalgkretser (en valgkrets som representerer medlemmene av ett eller flere universiteter i stedet for innbyggere i et geografisk område),^[85] og 43 valgt av offentlige representanter fra paneler av kandidater opprettet på yrkesfaglig basis.

Regjeringen er konstitusjonelt begrenset til femten medlemmer. Ikke mer enn to medlemmer kan velges fra Seanad, og Taoiseach, Tánaiste (visestatsminister) og finansminister må være medlemmer av Dáil. Dáil må oppløses innen fem år etter dets første møte etter forrige valg,^[86] og et stort valg for medlemmer av Dáil må finne sted senest tretti dager etter oppløsningen. I samsvar med Irlands grunnlov må parlamentsvalg holdes minst hvert syvende år, selv om en nedre grense kan settes ved lov. De viktigste partiene ble etablert under kampen for uavhengighet tidlig på 1900-tallet. Fianna Fáil (Skjebnens soldater) stiftet av Eamon de Valera i 1926 har vært det dominerende partiet. Det moderate Fine Gael ble etablert i 1933. Sinn Fein ble etablert i 1908 og har vært regnet som den politiske grenen av IRA.^[32] Andre partier er Fine Gael og Miljøpartiet De Grønne, Labour Party (Arbeiderpartiet), valgalliansen Solidarity–People Before Profit, Social Democrats, Aontú, samt en rekke uavhengige.

Irland har vært medlem av EU siden 1973. Statsborgere i Storbritannia kan fritt reise inn i landet uten pass på grunn av felles reiseområde (CTA), som er en passfri sone som omfatter øyene Irland, Storbritannia, Isle of Man og Kanaløyene. Det kreves imidlertid noe identifikasjon på flyplasser og havner.

Den 12. juni 2008 avholdt Irland, som det eneste landet i EU, folkeavstemning om Lisboa-traktaten. 53,4 % stemte «nei». Men i en dramatisk politisk helomvending stemte Irland bestemt for Lisboa-traktaten bare 16 måneder etter at landet først avviste EU-reformplanen.^[87]

Irland har tradisjonelt hatt 32 grevskap (fylker), hvorav 6 ligger i Nord-Irland. De blir fremdeles brukt kulturelt, historisk og i organiseringen av idrett. Etter reorganiseringer er Dublin delt i 4 grevskapsdistrikter. Fire andre byer er blitt selvstyrte, og Tipperary har de facto vært todelt i årtier. Totalt har Irland dermed 34 enheter på grevskapsnivå.

Utenriksrelasjoner er vesentlig påvirket av medlemskapet i EU, selv om bilaterale forbindelser med Storbritannia og USA også er viktige.^[88] Irland hadde formannskapet i Rådet for Den europeiske union ved seks anledninger, sist fra januar til juni 2013.^[89]

Irland tenderer mot uavhengighet i utenrikspolitikken; landet er derfor ikke medlem av NATO og har en langvarig militær nøytralitetspolitikk. Denne politikken har ført til at de irske forsvarsstyrkene har bidratt til fredsbevarende oppdrag med FN siden 1960, herunder også under Kongokrisa og deretter på Kypros, Libanon og Bosnia-Hercegovina.^[90]

Til tross for irsk nøytralitet under andre verdenskrig, hadde Irland mer enn 50 000 deltakere i krigen gjennom verving i de britiske væpnede styrkene. Under den kalde krigen var irsk militærpolitikk, selv om den tilsynelatende var nøytral, partisk overfor NATO.^[91] Under Cubakrisen ga Seán Lemass tillatelse til å søke etter kubanske og tsjekkoslovakiske fly som passerte over Shannon og ga informasjonen videre til CIA.^[92] Irlands luftfasiliteter ble brukt av det amerikanske militæret for levering av militært personell involvert invasjonen av Irak i 2003 via Shannon lufthavn. Flyplassen hadde tidligere blitt brukt til USAs invasjon av Afghanistan i 2001, samt den første gulfkrigen.^[93]

Siden 1999 har Irland vært medlem av NATOs program Samarbeid for fred og NATOs Euro-atlantiske partnerskap (EAPC), som har som mål å skape tillit mellom NATO og andre stater i Europa og det tidligere Sovjetunionen.^[94][95]

Irland er et nøytralt land,^[96] og har tregler som fungerer som en «trippellås» og som regulerer deltakelsen av irske soldater i konfliktsoner, der godkjenning må gis av De forente nasjoner (FN), Dáil Éireann og regjeringen.^[97] Følgelig er dens militære rolle begrenset til nasjonalt selvforsvar og deltakelse i FNs fredsbevarende styrker.

De irske forsvarsstyrkene (Óglaigh na hÉireann) består av hæren (Arm na hÉireann), marinen (Cabhlach na hÉireann), flyvåpenet (Aerchór na hÉireann) og heimevernet (Na hÓglaigh Cúltaca). Det irske forsvaret er liten, men godt utstyrt, med nesten 10 000 heltidsansatte militært personell og over 2000 i reserve.^[98][99] Daglige utplasseringer av forsvarsstyrkene dekker bistand til sivile operasjoner, beskyttelse og patruljering av irsk territorialfarvann og økonomisk sone fra den irske marinen, og FN, EU og NATOs prosjekt Samarbeid for fred i fredsbevarende oppdrag. I 1996 hadde over 40 000 irsk tjenestepersonell tjenestegjort i internasjonale FNs fredsbevarende oppdrag.^[100]

Flyvåpenet er luftkomponenten til forsvarsstyrken og opererer seksten fly og åtte helikoptre. Irlands marine opererer seks patruljeskip, og mindre antall oppblåsbare båter og treningsfartøyer, og har væpnede partier som kan borde og beslaglegge et skip og en spesiell enhet av froskemenn eller kampsvømmere. Militæret omfatter også heimevernet, Army Reserve and Naval Service Reserve, for deltidsreservister. Irlands spesialstyrker er Army Ranger Wing (Sciathán Fianóglach an Airm), som trener og opererer med internasjonale enheter i spesialoperasjoner. Presidenten er den formelle øverste sjefen for Forsvarsstyrken, men i praksis svarer disse styrkene til regjeringen via forsvarsministeren.^[101]

I 2017 undertegnet Irland FNs traktat om forbud mot atomvåpen.^[102]

Irland rangerer på femteplass i verden når det gjelder likestilling.^[103] I 2011 ble Irland rangert som det mest veldedige landet i Europa, og nest mest veldedige i verden.^[104] Prevensjon ble begrenset og kontrollert i Irland fram til 1979, men den avtagende innflytelsen fra den katolske kirke har ført til et stadig mer sekularisert samfunn.^[105] Et konstitusjonelt forbud mot skilsmisse ble opphevet etter en folkeavstemning i 1995. Skilsmisseraten i Irland er svært lav sammenlignet med EU-gjennomsnittet (0,7 fraskilte per 1000 innbyggere i 2011) mens ekteskapsraten i Irland er litt over EU-gjennomsnittet (4,6 ekteskap per 1000 innbyggere per år i 2012). Abort hadde vært forbudt gjennom hele den irske statens periode, først gjennom bestemmelsene i Lov om lovbrudd mot person 1861 og senere av Loven om beskyttelse av liv under svangerskapet 2013. Retten til liv for de ufødte ble beskyttet i grunnloven av Åttende endring (Eighth Amendment)^[106] i 1983; denne bestemmelsen ble fjernet etter en folkeavstemning, og erstattet den med en bestemmelse som tillater lovgivning for å regulere svangerskapsavbrudd. Loven om helse av 2018, regulering av opphevelse av svangerskap (Regulation of Termination of Pregnancy Act),^[107] vedtatt samme år gjorde generell abort mulig i løpet av de første 12 ukene av svangerskapet, og under spesifiserte omstendigheter etter den datoen.^[108]

Dødsstraff er konstitusjonelt forbudt i Irland, mens diskriminering basert på alder, kjønn, seksuell legning, sivil- eller familiestatus, religion, rase eller medlemskap i reisemiljøet er ulovlig. Lovverket som forbød homoseksuelle handlinger ble opphevet i 1993.^[109][110] Loven om sivilt partnerskap og visse rettigheter og plikter for samboere av 2010^[111] tillot sivile partnerskap mellom likekjønnede par.^[112][113] Loven om barn og familieforhold 2015^[114] tillot adopsjonsrettigheter for andre par enn ektepar, deriblant også sivile partnere og samboere, og sørget for donorassistert menneskelig reproduksjon; Imidlertid har betydelige deler av loven ennå ikke påbegynt.^[115] Etter en folkeavstemning avholdt 23. mai 2015 ble Irland det åttende landet som fikk loven om ekteskap av samme kjønn, og det første som gjorde det ved folkeavstemning.^[116]

Irland ble det første landet i verden som innførte en miljøavgift for handleposer i plast i 2002 og et offentlig røykeforbud i 2004. Resirkulering i Irland utføres i stor utstrekning, og Irland har den nest høyeste satsen for resirkulering av emballasje i EU. Det var det første landet i Europa som forbød glødepærer i 2008^[117] og det første EU-landet som forbød tobakksreklame og produktvisning i butikk i 2009.^[118] I 2015 ble Irland det andre landet i verden som introduserte nøytrale sigarettemballasje.^[119] Til tross for de ovennevnte tiltakene for å motvirke tobakksbruk, har røykefrekvensen i Irland holdt seg på omtrent 15,4 % fra og med 2020.^[120]

Økonomien i Irland utviklet seg rundt år 2000 fra å være basert på landbruk til moderne service- og teknologiindustri, avhengig av handel, industri og investering. Veksten i Irland har gjennomsnittlig fra 1995 til 2000 vært 10 % (relativt høy), og fra 2001 til 2004 har den gjennomsnittlig ligget på 7 % per år. Industri, som svarer til 46 % av BNP, omkring 80 % eksport, og 29 % arbeidskraft, har overtatt plassen fra landbruket som landets ledende sektor. Sukker, bygg, hvete og poteter er viktige landbruksprodukter.^[33] Landets økonomi er konsentrert om Dublin.^[121]

Irland har en åpen økonomi og rangerer først for utenlandske direkteinvesteringer (FDI) av høy verdi.^[122] Irland rangerer 5. av 187 (IMF) og 6. av 175 (Verdensbanken) i BNP per innbygger, samt rangerer blant de ti beste for Bruttonasjonalinntekt per innbygger. En alternativ beregning, kjent som modifisert brutto nasjonalinntekt (BNI), ble opprettet av det irske Central Statistics Office og brukes av den irske regjeringen for å gi en oversikt på aktiviteten i den innenlandske økonomien etter å ha fjernet store multinasjonale eksportbevegelser som ofte kan relateres til immaterielle eiendeler.^[123] Dette er spesielt relevant i Irlands økonomi, ettersom BNP uforholdsmessig omfatter inntekter fra ikke-irsk eide selskaper, som ofte strømmer ut av Irland.^[124] Utenlandske multinasjonale selskaper er hoveddriveren i Irlands økonomi, og sysselsetter en fjerdedel av arbeidsstyrken i privat sektor,^[125] og betaler 80 % av irske selskapsskatter.^{[126][127][128]} 14 av Irlands 20 beste selskaper (per omsetning for 2017) er USA-baserte multinasjonale selskaper^[128] og 80 % av utenlandske multinasjonale selskaper i Irland er fra USA.^{[128][129][130]}

Irland skiftet myntenhet fra irske pund og tok i bruk eurovalutaen i 2002 sammen med elleve andre medlemsland i EU.^[13] Fra januar 2023 er det 20 medlemsland i EU som bruker euro, med Kroatia som det siste medlemmet som ble med 1. januar 2023.^[131]

Etter finanskrisen i 2008 og sprengningen av den irske eiendomsboblen,^[132] gikk landet offisielt ut av resesjonen (finansiell tilbakegang) i 2010, drevet av en vekst i eksporten fra amerikanske multinasjonale selskaper i Irland.^[133][134] På grunn av en økning i kostnadene for offentlige lån på grunn av statlige garantier for private bankgjeld, godtok imidlertid den irske regjeringen et bistandsprogram på 85 milliarder euro fra EU, Det internasjonale pengefondet (IMF) og bilaterale lån fra Storbritannia, Sverige og Danmark.^[135] Etter tre år med nedgangskonjunktur vokste økonomien med 0,7 % i 2011 og 0,9 % i 2012.^[136] Arbeidsledigheten var 14,7 % i 2012, her under 18,5 % blant nylige innvandrere.^[137] I mars 2016 ble arbeidsledigheten rapportert av CSO til å være 8,6 %, ned fra en topp arbeidsledighet på 15,1 % i februar 2012.^[138] I tillegg til arbeidsledighet utgjorde netto utvandring fra Irland mellom 2008 og 2013 120 100^[139] eller rundt 2,6 % av den totale befolkningen i henhold til folketelling for 2011. En tredjedel av emigrantene var mellom 15 og 24 år.^[139] Fra november 2022 hadde arbeidsledigheten falt tilbake til 4,4%.^[140][141]

Irland gikk ut av det finansielle redningsprogrammet til EU-IMF^[142] den 15. desember 2013.^[143] Etter å ha gjennomført budsjettkutt, reformer og solgt eiendeler, var Irland igjen i stand til å få tilgang til gjeldsmarkeder. Siden den gang har Irland vært i stand til å selge langsiktige obligasjoner til rekordrenter.^[144] Stabiliseringen av den irske kredittboblen krevde imidlertid en stor overføring av gjeld fra den private sektors balanse (høyest OECD-belåning), til offentlig sektors balanse (nesten ubelånt, før krisen), via redningspakker fra irske banker og offentlige underskuddsutgifter.^[145][146] Overdragelsen av denne gjelden betydde at Irland i 2017 fortsatt har et av de høyeste nivåene av både offentlig sektors gjeld og privat sektors gjeld i EU-28/OECD.^{[147] [148] [149] [150]}

Irland ble en av fremste destinasjonene for amerikanske legemiddelselskaper fra 2009 til 2016 grunnet landets selskapsskatt.^[151][152] Landet har også blitt det største utenlandske stedet for store amerikanske multinasjonale teknologi selskaper (som Apple, Google, Microsoft, Meta (Facebook), som leverte en BNP-vekst på 18,7 % i 2015. Denne veksten ble senere vist seg å skyldes at Apple har restrukturert datterselskap (Apple Sales International såkalte innenfor opplegget «Double Irish With a Dutch Sandwich»,^[153] og således truet av en EU-bot på 13 milliarder euro for «ulovlig statsstøtte» for skattemessig fortrinnsrett.^[154][155] Irland er jevnlig på den globale topp 10 for bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger, men dens virkelige rikdom er beskjeden i europeiske termer, og multinasjonale selskaper gjør Irlands BNP-vekst «klart misvisende».^[156] BNP-veksten var på 3,5 % i 4. kvartal i 2023.^[157][158]

Selv om multinasjonale selskaper dominerer Irlands eksportsektor, bidrar også eksport fra andre kilder betydelig til nasjonalinntekten. Aktivitetene til multinasjonale selskaper basert i Irland har gjort det til en av de største eksportørene av farmasøytiske agenter, medisinsk utstyr og programvarerelaterte varer og tjenester i verden. Irlands eksport relaterer seg også til aktivitetene til store irske selskaper (som flyselskapet Ryanair, matprodusenten Kerry Group og Smurfit Kappa, produsent av emballasje) og eksport av mineralressurser, blant annet sink- og blykonsentrater. Landet har også betydelige forekomster av gips og mindre mengder kobber, sølv, gull, barytt og dolomitt.^[13] Turisme i Irland bidrar med omtrent 4 % av BNP og er en betydelig kilde til sysselsetting.

Annen vareeksport er blant annet landbruksmat, storfe, storfekjøtt, meieriprodukter og aluminium. Irlands største import inkluderer databehandlingsutstyr, kjemikalier, petroleum og petroleumsprodukter, tekstiler og klær. Finansielle tjenester levert av multinasjonale selskaper basert på Det internasjonale finanssenteret i Dublin bidrar også til irsk eksport. Forskjellen mellom eksport (89,4 milliarder euro) og import (45,5 milliarder euro) resulterte i et årlig handelsoverskudd på 43,9 milliarder euro i 2010,^[159] som er det høyeste handelsoverskuddet i forhold til BNP oppnådd av ethvert medlemsland i EU.

EU er landets desidert største handelspartner, og står for 57,9 % av eksporten og 60,7 % av importen. Før Brexit var Storbritannia den viktigste handelspartneren i EU, og sto for 15,4 % av eksporten og 32,1 % av importen. Utenfor EU sto USA for 23,2 % av eksporten og 14,1 % av importen i 2010.^[159]

Electric Ireland (ESB), Bord Gáis Energy og SSE Airtricity er de tre viktigste strøm- og gassleverandørene i Irland. Det er 19,82 milliarder kubikkmeter påviste reserver av gass.^[13][160] Utvinning av naturgass skjedde tidligere ved Kinsale Head utenfor sørkysten inntil feltet ble tømt. Corrib-gassfeltet rundt 80 km vest i Atlanterhavet ble satt i drift i 2015.^[161] I 2012 ble Barryroe-feltet (kun 3 km unna Kinsale Head) bekreftet å ha opptil 1,6 milliarder fat olje i reserve, med mellom 160 og 600 millioner utvinnbare.^[162] Hensikten var det ved utbygging skulle dekke hele Irlands energibehov i opptil 13 år, men har problemer med finansiering og å sikre statlig linsens.^[163]

Det har vært gjort betydelige anstrengelser for å øke bruken av fornybare og bærekraftige energiformer i Irland, spesielt innen vindkraft, med 3000 megawatt^[164] vindparker som bygges, noen for eksportformål.^[165] Myndigheten for bærekraftig energi i Irland (SEAI)^[166] har anslått at 6,5 % av Irlands energibehov i 2011 ble produsert av fornybare kilder.^[167] SEAI har også rapportert en økning i energieffektivitet i Irland med en 28 % reduksjon i karbonutslipp per hus fra 2005 til 2013.^[168]

Fra 2021 var Irland den 24. største vindenergiprodusenten i verden og den tredje rangert i 2020 på per innbygger-basis.^[169]

Det er tre store internasjonale lufthavner i Irland: Dublin, Shannon og Cork. Det nasjonale flyselskapet er Aer Lingus, mens det største flyselskapet er lavkostflyselskapet Ryanair. Ruten mellom London og Dublin er den mest brukte internasjonale ruten i Europa, med 4,5 millioner passasjerer (2006).^[170][171] Det er spesielt gode forbindelse mellom Irland og USA, med ti byer direkte betjent fra Dublin og Shannon. Alle større amerikanske flyselskaper samt Air Canada og Aer Lingus har ruter mellom Irland og Nord-Amerika.^[172]

Det statlige jernbaneselskapet er Iarnród Éireann. Dublin er senteret for nettverket, med to hovedstasjoner (Heuston og Connolly) med linjer ut til andre større byer. Enterprise er en samarbeidslinje mellom Translink i Nord-Irland og Iarnród Éireann, og binder Dublin sammen med Belfast. I tillegg til jernbaneforbindelsene er andre byer og tettsteder bundet sammen av det nasjonale busselskapet Bus Eireann, som også driver mange lokale linjer utenfor Dublin. Dublin har nylig^[når?] forbedret det offentlige transportnettverket, som i dag består av forstadsjernbanen DART, trikkenettverket Luas i sør og vest, samt et godt utbygd busstilbud og et utbredt tognettverk til omkringliggende byer i nord og vest. DART-systemet er under utvidelse og oppgradering, Luas-nettverket skal utvides med flere linjer i tillegg til byggingen av en ny Metro, som inkluderer en linje til flyplassen. Alt dette foregår i regi av prosjektet Transport 21.^[173]

Motorveiene og andre større veier blir styrt av National Roads Authority. Resten av veinettet blir styrt av fylkes- og kommuneråd i sine respektive områder.

Det er en rekke fergeforbindelser mellom Irland og Storbritannia, samt Isle of Man i Irskesjøen og Frankrike.

Irlands kultur var i århundrer hovedsakelig irsk-gælisk, og den er fortsatt en av de seks viktigste keltiske nasjonene. Etter den anglo-normanniske invasjonen på 1100-tallet, og gradvis engelsk erobring og kolonisering fra 1500-tallet, ble Irland påvirket av engelsk og skotsk kultur. Deretter deler den irske kulturen, selv om den er forskjellig i mange aspekter, kjennetegn med resten av anglosfæren (den delen av verden hvor engelsk språk er forstått), det katolske Europa og andre mindre keltiske regioner. Den irske utlendigheten (irer som har utvandret til andre deler av verden), en av verdens største og mest spredte, har bidratt til globaliseringen av irsk kultur, og produsert mange fremtredende skikkelser innen kunst, musikk og vitenskap.

Irland har gitt et betydelig bidrag til verdenslitteraturen både på engelsk og irsk. Moderne irsk skjønnlitteratur begynte i 1726 med utgivelsen av romanen Gullivers reiser av Jonathan Swift. Andre forfattere av betydning i løpet av 1700-tallet og deres mest bemerkelsesverdige verk omfatter blant annet Laurence Sterne med utgivelsen av Herr Tristram Shandys liv og meninger (ni bind, 1759-1767), og Oliver Goldsmiths The Vicar of Wakefield (1766). Tallrike irske romanforfattere dukket opp i løpet av 1800-tallet, blant annet Maria Edgeworth, John Banim, Gerald Griffin, Charles Kickham, William Carleton, George Moore og forfatterkollektivet Somerville & Ross (Edith Somerville og Violet Florence Martin). Bram Stoker er best kjent som forfatteren av romanen Dracula fra 1897.^[32]

James Joyce (1882–1941) publiserte sitt mest kjente verk Ulysses i 1922, som er en tolkning av Odysseen satt i Dublin. Edith Somerville fortsatte å skrive etter at partneren Violet Florence Martin døde i 1915. Dublins Annie M. P. Smithson var en av flere forfattere som utga populære underholdningslitteratur innenfor kjærlighetsromaner i 1920- og 1930-årene. Etter andre verdenskrig ble det utgitt populære romaner av blant andre Brian O'Nolan, som ga ut som Flann O'Brien, Elizabeth Bowen og Kate O'Brien. I løpet av de siste tiårene av 1900-tallet kom Edna O'Brien, John McGahern, Maeve Binchy, Joseph O’Connor, Roddy Doyle, Colm Tóibín og John Banville i forgrunnen som romanforfattere.

Patricia Lynch var en produktiv forfatter bøker for barne- og ungdom på 1900-tallet, mens Eoin Colfers verk i denne sjangeren på begynnelsen av det 21. århundre, særlig bokserien Artemis Fowl, var betydelige bestselgere.^[174] I sjangeren noveller og kortprosa, som er en form foretrukket av mange irske forfattere, finnes blant annet de mest framtredende forfatterne Seán Ó Faoláin, Frank O'Connor og William Trevor. Kjente irske poeter er blant annet Patrick Kavanagh, Thomas McCarthy, Dermot Bolger og Nobelprisvinnerne i litteratur William Butler Yeats og Seamus Heaney (født i Nord-Irland, men bosatt i Dublin). Framtredende forfattere på irske er Pádraic Ó Conaire, Máirtín Ó Cadhain, Séamus Ó Grianna og Nuala Ní Dhomhnaill.

Irsk teaters historie begynte med utvidelsen av den engelske administrasjonen i Dublin på begynnelsen av 1600-tallet, og siden den gang har Irland bidratt betydelig til engelsk drama. I sin tidlige historie hadde teateroppsetninger i Irland en tendens til å tjene politiske formål, men etter hvert som flere teatre åpnet og interessen for populære forestillinger vokste, ble et mer mangfoldig utvalg av underholdning iscenesatt. Mange Dublin-baserte teatre utviklet forbindelser til sine tilsvarigheter i London, og britiske produksjoner fant ofte veien til den irske scenen. Imidlertid dro de fleste irske dramatikere til utlandet for å etablere seg. På 1700-tallet var Oliver Goldsmith og Richard Brinsley Sheridan to av de mest suksessrike dramatikerne på scenen i London. På begynnelsen av 1900-tallet begynte teaterkompanier dedikert til oppsetningen av irske skuespill og utviklingen av forfattere, regissører og utøvere å dukke opp, noe som tillot mange irske dramatikere å lære faget og etablere sitt rykte i Irland framfor i Storbritannia eller USA. Etter tradisjonen til anerkjente utøvere, hovedsakelig Oscar Wilde, Nobelprisvinnerne i litteratur George Bernard Shaw (1925) og Samuel Beckett (1969), dramatikere som Seán O'Casey, Brian Friel, Sebastian Barry, Brendan Behan, Conor McPherson og Billy Roche har oppnådd populær suksess.^[175] Andre irske dramatikere fra 1900-tallet er blant annet Denis Johnston, Thomas Kilroy, Tom Murphy, Hugh Leonard, Frank McGuinness og John B. Keane.

Irlands filmindustri får statsstøtte fra Bord Scannán na hÉireann, hvilket har hjulpet regissører som Neil Jordan og Jim Sheridan, og støttet irske filmer som John Crowleys Intermission, Neil Jordans Breakfast on Pluto med flere. En politikk med skattelette og andre initiativ har også ført til at internasjonal film har kommet til Irland, blant annet Mel Gibsons Braveheart og Steven Spielbergs Saving Private Ryan. Irlands viktigste bidrag til matkulturen er Irish stew.

Irland hadde sitt eget alfabet, ogham, som ble gradvis ble avløst av det latinske som ble bragt til landet rundt år 400 av kristne misjonærer.^[32]

Irsk tradisjonell folkemusikk har holdt seg levende, til tross for globaliserende kulturelle krefter, og har beholdt mange tradisjonelle aspekter. Den har påvirket ulike musikksjangre, som amerikansk country- og rootsmusikk, og til en viss grad moderne rock. Den har tidvis blitt blandet med stiler som rock and roll og punkrock. Irland har også frambrakt mange internasjonalt kjente artister innen andre sjangre, som rock, pop, jazz og blues. Irlands mestselgende musikalske eksport er rockebandet U2, som har solgt 170 millioner eksemplarer av albumene sine over hele verden siden de ble dannet i 1976.^[177]

Irsk musikk er særlig kjent for sin folkemusikk, The Chieftains (etablert 1963)^[178] var de første som på 1900-tallet nådde ut til et yngre og et internasjonalt publikum. The Clancy Brothers og The Dubliners ble etablert på omtrent samme tid.^{[179][180][32]} The Clancy Brothers virket blant annet i folk-miljøet i New York da den unge Bob Dylan dukket opp. Dylan var en ivrig fan og elev av de litt eldre irene.^{[181][182][183][184]}

Kjente band og artister fra landet er blant andre Flogging Molly med sin blanding av Irsk folkemusikk og Punk rock, U2, Niall Horan, Thin Lizzy, The Pogues, Andrew Strong, My Bloody Valentine, Rory Gallagher, Sinéad O'Connor, Boomtown Rats, The Corrs, Horslips, Boyzone, Ronan Keating, The Cranberries, Clannad, Waterboys, Gilbert O'Sullivan, Westlife, Enya og The Script. Mary Black er kjent for fremføring av både tradisjonell irsk musikk og nyere popmusikk, og var en av Irlands ledende sangere på slutten av 1900-tallet.^[185][186]

I begynnelsen av 2000-årene ble Damien Rice og The Thrills kjente internasjonalt. The Frames er et populært band i Irland, som også er blitt kjent internasjonalt, men konkurrerer med nyere band som Bell X1 om plassen som det best likte rockebandet i Irland. Irland har vunnet Eurovision Song Contest 7 ganger.

Det finnes en rekke klassisk musikkensembler rundt om i Irland, for eksempel RTÉ Performing Groups, tilknyttet Irlands statlige allmennkringkaster Raidió Teilifís Éireann.^[187] Irland har også to operaorganisasjoner: Irish National Opera i Dublin, og den årlige Wexford Opera Festival, som promoterer mindre kjente operaer, og som finner sted i løpet av oktober og november.^[188] Irland komponister innenfor klassisk musikk er blant andre Turlough O'Carolan, John Field Gerald Barry, Michael William Balfe, Charles Villiers Stanford og Charles Wood kommer herfra.

Irland har deltatt i Eurovision Song Contest siden 1965.^[189] Dens første seier var i 1970, da Dana vant med «All Kinds of Everything».^[190] Landet har senere vunnet konkurransen hele seks ganger til,^[191][192] det høyeste antallet seire av ett konkurrerende land. Dansefenomenet Riverdance oppsto som en intervallforestilling under konkurransen i 1994.^[193]

Irsk dans kan grovt sett deles inn i selskapsdans og profesjonell dans (som eksempelvis ballett). Irsk selskapsdans kan deles inn i céilí (country dance) og kvadrilje. Irske kvadriljer, danset av 4 par arrangert på en firkant, mens céilí-danser danses av varierte formasjoner av par på 2 til 16 personer. Det er også mange stilistiske forskjeller mellom disse to formene. Irsk selskapsdans er en levende tradisjon, og variasjoner av spesielle danser finnes over hele landet. Noen steder blir danser bevisst modifisert og nye danser koreografert. Profesjonell dans er tradisjonelt referert til som steppedans. Irsk steppedans/trinndans (step dance), popularisert av showet Riverdance, er kjent for sine raske beinbevegelser, med kroppen og armene som stort sett holdes i ro. Det samme danset solo er generelt preget av en kontrollert, men ikke stiv overkropp, strake armer og raske, presise bevegelser av føttene. Solodansene kan enten være i «myk sko» eller «hard sko».^[194]

Irland har et vell av oldtidsmonumenter og strukturer,^[195] som overlever i forskjellige tilstander av bevaring. Fra neolittisk tid finnes strukturer som Brú na Bóinne, Poulnabronedyssen, Castlestrange-steinen, Turoe-steinen og Drombeg-steinsirkelen.^[196] Ettersom Irland aldri var en del av Romerriket, er gammel arkitektur i gresk-romersk stil ekstremt sjelden, i motsetning til det meste av Vest-Europa. Landet hadde i stedet en lengre periode med jernalderarkitektur.^[197] Det høye rundtårnet oppsto i tidlige middelalder.

Med kristendommen kom enkle klosterhus bygd i stein, som på steder som Clonmacnoise, Skellig Michael og Inis Cathaigh (Scattery Island). En stilistisk likhet har blitt bemerket mellom disse dobbeltklostrene (klostre for både munker og nonner) og tilsvarende koptiske i Egypt.^[198] Irsk-gæliske konger og adelsmenn bosatte seg i ringborger eller i crannóger.^[199] Kirkereformer i løpet av 1100-tallet via cistercienserordenen stimulerte kontinental innflytelse, med de romanske klostrene Mellifont, Boyle og Tintern.^[200] Den gæliske bosetningen hadde vært begrenset til de monastiske urbyene (bosetninger rundt klostre), slik som Kells, der det nåværende gatemønsteret til en viss grad er bevart i den opprinnelige sirkulære bosettingskonturen.^[201] Betydelige urbane bosetninger utviklet seg først etter perioden med innvandring og bosetninger fra norrøne folk som kom som vikinger.^[199]De store irsk-norrøne longphuirt lå ved kysten som havnebosetninger, men med mindre bosetninger i innlandet har fått navn etter dem, for eksempel Longford.^[202] Disse havnebosetningene, som Dublin, utviklet seg til byer med pengeøkonomi.

Massive festninger ble bygget av anglo-normannerne på slutten av 1100-tallet, slik som Dublin Castle og Kilkenny Castle,^[203] og konseptet med planlagte handelsbyen med forsvarsmurer ble innført. Disse fikk juridisk status og flere rettigheter ved tildeling av et charter i henhold til engelsk føydalisme. Disse chartrene styrte spesifikt utformingen av disse byene.^[204] To betydelige bølger av planlagt bydannelse fulgte, den første var byene fra 1500- og 1600-tallet med engelske bosettere, som ble brukt som en mekanisme for de engelske Tudor-kongene for å undertrykke lokal irske opprør, etterfulgt av 1700-talls godseierbyer.^[204] Blant de planlagte, normanniske byene er blant annet Drogheda og Youghal; bosetningsbyer er Portlaoise og Portarlington; godt bevarte planlagte byer fra 1700-tallet er blant annet Westport og Ballinasloe. Disse planlagte urbane bosettingene utgjør flertallet av dagens irske byer over hele landet.

Gotiske katedraler, som St Patrick-katedralen i Dublin, ble også introdusert av normannerne.^[205] Fransiskanerordenen var dominerende i regi av klostre i senmiddelalderen, mens elegante tårnhus, som Bunratty Castle, ble bygget av den irsk-gæliske og normanniske adelen.^[206] Mange religiøse bygninger ble ødelagt med oppløsningen av klostrene.^[207] Etter gjeninnføringen av det engelske monarkiet etter Oliver Cromwells død feide arkitektur som palladianisme og rokokko, spesielt gods og herregårder, gjennom Irland under initiativ av Edward Lovett Pearce, med Parliament House, parlamentsbygningene i Dublin (fram til 1803) som det viktigste.^[208]

Med oppføringen av bygninger som The Custom House, Four Courts, General Post Office og King's Inns (Irlands eldste jusskole), blomstret de nyklassisistiske og georgianske stilene, spesielt i Dublin.^[208] Georgianske rekkehus frambrakte gater med enestående særpreg, spesielt i Dublin, Limerick og Cork. Etter den katolsk emansipasjon dukket det opp katedraler og kirker påvirket av den franske nygotikken, som St Colmans-katedralen og Saint Fin Barre-katedralen.^[208] Irland har lenge vært assosiert med hytter med stråtak, som den dag i dag anses som sjarmerende.^[209]

Fra og med den amerikansk designede art deco-kirken ved Turners Cross i Cork i 1927, fulgte irsk arkitektur den internasjonale trenden mot moderne og elegante byggestiler siden 1900-tallet.^[210] Andre utviklinger er blant annet regenerering av Ballymun, en forstad til Dublin, og en urban utvidelse av Dublin ved Adamstown.^[211] Siden etableringen av Dublin Docklands Development Authority, en byplanleggingsinstitusjon i 1997, gjennomgikk området Dublin Docklands storstilt ombygging, som omfattet byggingen av Convention Centre Dublin og Bord Gáis Energy Theatre.^[212] Fullført i 2018, Capital Dock i Dublin er den høyeste bygningen i republikken Irland med en høyde på 79 meter og 22 etasjer (Obel Tower på 85 meter i Belfast i Nord-Irland er den høyeste på øya Irland). Royal Institute of the Architects of Ireland (RIAI) regulerer praksisen med arkitektur i den irske staten.^[213]

Det irske kjøkkenet var tradisjonelt basert på kjøtt og meieriprodukter, supplert med grønnsaker og sjømat. Eksempler på populær irsk mat er blant annet boxty (potetpannekake), colcannon (potetstappe og kokt kål; omhandlet i folkesangen "Colcannon" fra 1800-tallet), coddle (restemat av pølse, flesk og potet, med løk, salt, pepper og urter), stew (lapskaus med lammekjøtt og poteter) og bacon og kål (irsk: bagún agus cabáiste), som en av de mest tradisjonelle irske hverdagsmiddag.^{[214][215][216]} Irland er kjent for den fulle irske frokosten, som involverer et stekt eller grillet måltid som vanligvis består av baconskiver, egg, pølse, blodpudding og stekt tomat.

Bortsett fra påvirkningen fra europeiske og internasjonale matretter, har det vært en framvekst av et nytt irsk kjøkken basert på tradisjonelle ingredienser håndtert på nye måter.^[217] Dette kjøkkenet er basert på ferske grønnsaker, fisk, østers, blåskjell og annet skalldyr, og det brede utvalget av håndlagde oster som nå produseres over hele landet. Skalldyr har økt i popularitet, spesielt på grunn av skalldyr av høy kvalitet som er tilgjengelig fra landets kystlinje. De mest populære fiskeartene er blant annet laks og torsk. Tradisjonelle brød er natronbrød^[218] og hvetebrød. Barmbrack, ofte forkortet til brack, er et gjæret brød med korinter^[219] og rosiner, tradisjonelt spist på halloween.^[220]

Populære drikker til hverdags blant irene er særlig te og kaffe. Alkoholholdige drikker knyttet til Irland er blant annet Poitín (irsk hjembrent) og den verdenskjente Guinness, som er en tørr stout som har sin opprinnelse i bryggeriet til Arthur Guinness ved St. James's Gate i Dublin.^[32] Irsk whiskey er også populær over hele landet og kommer i ulike former, også single malt, single grain og blended whisky. ^[217]

Gælisk fotball (Peil Ghaelach) og hurling er de tradisjonelle idrettene i Irland, så vel som populære tilskuersporter.^[221] De administreres av Gaelic Athletics Association på basis av hele øya Irland. Andre gæliske kamper organisert av foreningen omfavner gælisk håndball og rounders, sistnevnte ble importert fra England i tudortiden.^[222]

Fotball er den tredje mest populære tilskuersporten og har det høyeste nivået av deltakelse.^[223] Selv om League of Ireland er den nasjonale ligaen, er den engelske Premier League den mest populære blant publikum.^[224] Irlands herrelandslag i fotball spiller på internasjonalt nivå og administreres av det irske fotballforbundet.^[225] Irlands kvinnelandslag i fotball spilte i sitt første verdensmesterskap i 2023 FIFA verdensmesterskap for kvinner.^[226][227]

Irish Rugby Football Union er det styrende organet for rugbyunionen, som spilles på lokalt og internasjonalt nivå på for hele Irland, og har frambrakt spillere som Brian O'Driscoll og Ronan O'Gara, som var på laget som vant Grand Slam for seksnasjonersturneringen i 2009.^[228]

Suksessen til det irske cricketlaget i verdensmesterskapet i cricket 2007 har ført til en økning i populariteten til cricket, som også administreres for hele Irland av Cricket Ireland.^[229] Irland er et av de tolv testspillende medlemmene i International Cricket Council, etter å ha fått teststatus i 2017. Profesjonelle innenlandskamper spilles mellom de store cricketforbundene i Leinster, Munster, Northern og North West.^[230]

Nettball er representert av det irske landslaget i nettball.^[231]

Golf er en annen populær sport i Irland, med over 360 golfbaner over hele landet.^[232] Landet har frambrakt flere internasjonalt suksessrike golfspillere, som Pádraig Harrington, Shane Lowry og Paul McGinley.

Det kan synes som en selvmotsigelse at Irland konkurrerer i langrenn, men har og har hatt flere langrennsløpere som også har hevdet seg internasjonalt, sist er Thomas Maloney Westgård.^[233]

Hesteveddeløp har en stor tilstedeværelse, med innflytelsesrik avl og konkurransevirksomhet i landet. Kappløp foregår på baner på Curragh Racecourse i grevskapet Kildare og Leopardstown Racecourse like utenfor Dublin. Irland har frambrakt mesterhester som Galileo, Montjeu og Sea the Stars.

Boksing er Irlands mest suksessrike idrett på olympisk nivå. Boksing, som er administrert av Irish Athletic Boxing Association for hele Irland, har fått økt popularitet som et resultat av den internasjonale suksessen til boksere som Bernard Dunne, Andy Lee og Katie Taylor, sistnevnte representerte Irland under Sommer-OL 2012 i London, der hun tok gull.^[234]

Noen av Irlands beste utøvere innen friidrett har konkurrert ved de olympiske leker, som Eamonn Coghlan og Sonia O'Sullivan. Det årlige Dublin Marathon og Dublin Women's Mini Marathon er to av de mest populære friidrettsarrangementene i landet.^[235]

Rugby er representert av det irske nasjonale rugbyliga og administrert av Rugby League Ireland (som er fullt medlem av Rugby League European Federation) for hele Irland. Det irske laget konkurrerer i European Cup (rugby league) og Rugby League World Cup. Irland nådde kvartfinalen i Rugby League World Cup 2000, samt nådde semifinalen i Rugby League World Cup 2008.^[236] Irish Elite League er en nasjonal konkurranse for rugbyligalag i Irland.^[237]

Baseball og basketball er nye idretter i Irland, som begge har et internasjonalt lag som representerer øya Irland. Andre idretter som beholder en tilhengerskare i Irland er sykling, hundeveddeløp, ridning og motorsport. En utgave av fotball med australske regler har relativ liten interesse i Irland, men ble innført i 1999 og sameksisterer med og støtter seg sterkt på spillere fra gælisk fotball.^[238]

FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur (UNESCO) har to oppføringer på verdensarvliste for steder som har betydning for kultur- eller naturarv.^[239] Irland ratifiserte konvensjonen 16. september 1991.^[240] De to stedene på UNESCOs verdensarvlisteer Brú na Bóinne og Skellig Michael.

I tillegg er det en rekke andre steder som er foreslått for å bli opptatt på listen i framtiden.^[243] Fra og med 2021 er Irland registrert med syv steder på sin tentative liste.^[244]

Per 2023 har Irland fått innskrevet fire elementer av irsk immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage) på UNESCOs representantliste over menneskehetens immaterielle kulturarv. Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.^[245]

• 2017 – Uilleann Piping, en tradisjonell irsk sekkepipe.^[246]
• 2018 – Hurling, utendørs lagspill av gammel irsk-gælisk opprinnelse, spilt av menn.^[247]
• 2019 – Keltisk harpe, harpeinstrument som karakteriseres av en krum søyle.^[248]
• 2021 – Falkoneri, jakt på småvilt og andre fugler med dresserte rovfugler.^[249]

• Clarke, James G. (1993). De Britiske øyer. Det Beste. ISBN 8270102385. 
• Gilland, Karin (2001). Ireland: Neutrality and the International Use of Force. Routledge. ISBN 0-415-21804-7. 
• Greenwood, Margaret (2003). Rough guide to Ireland. Rough Guides. ISBN 1-84353-059-7. 
• Mangan, James Clarence (2007). James Clarence Mangan – His Selected Poems. Read Books. ISBN 978-1-4086-2700-6. 
• Meinardus, Otto Friedrich August (2002). Two thousand years of Coptic Christianity. American Univ in Cairo Press. ISBN 977-424-757-4. 
• Moody, Theodore William (2005). A New History of Ireland: Prehistoric and early Ireland. Oxford University Press. ISBN 0-19-821737-4. 

• (ga) Offisielt nettsted  
• (en) Republic of Ireland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) Republic of Ireland / Poblacht na hÉireann – galleri av bilder, video eller lyd på Commons  
• Gazetteer of Ireland (detaljert, geografisk register)
• Irlands regjering
• Uachtarán na hÉireann (Irlands president)
• Oireachtas (Irlands parlament)
• Taoiseach (Irlands statsminister)
• (no) Statistikk og andre data om Irland i FN-sambandets nettsted Globalis.no