Visum er en tillatelse til å reise inn i et land. Alle land har ordninger med visum i større eller mindre grad for å regulere innreise av utlendinger. Det er da et vilkår for innreise til landet at man har visum. Dersom ikke slik tillatelse foreligger, kan utlendingen bli bortvist på grensen.

Faktaboks

Uttale
vˈisum
Etymologi
latin ‘sett’

De fleste utlendinger må ha visum for å kunne reise til Norge. Reglene om visum står i utlendingsloven og utlendingsforskriften. For å kunne få visum, må man ha pass eller annet gyldig reisedokument, nok penger til å være i Norge og til å reise tilbake til hjemlandet, og man må kunne dokumentere formålet med reisen til Norge. I tillegg må det ikke være noen grunn til å bortvise eller utvise utlendingen, for eksempel hvis personen tidligere er straffedømt.

Det finnes ulike typer visum til Norge. Den største gruppen av visum som gis, er det vanlige besøksvisumet, eller Schengen-visumet som det også kalles. Det finnes også andre typer av visum, som transittvisum, som kan være aktuelt i forbindelse med mellomlanding i Norge, og nødvisum, som kan være aktuelt i helt spesielle situasjoner.

Norge

Visumsøknad

For å få visum, må man søke om det på en norsk utenriksstasjon i landet man bor i. Norge har ambassader og konsulater i de fleste land i verden. Dette kalles utenriksstasjoner. Der jobber det nordmenn som behandler søknader om visum. Dersom man for eksempel bor i Kina og ønsker å reise til Norge, må man altså søke om tillatelse ved den norske ambassaden eller et konsulat i Kina.

Unntak fra visumplikt

Personer fra enkelte land som Norge har særskilte avtaler med, trenger ikke visum for å reise til Norge. For eksempel har Norge og de fleste andre landene i Norden undertegnet en avtale som kalles den nordiske passkontrolloverenskomsten. Det innebærer at personer fra Danmark, Sverige og Finland ikke trenger visum for å reise til Norge. Det er i tillegg en rekke andre land som er unntatt fra visumplikt. Det gjelder de fleste EU- og EØS-land, og en lang rekke andre land som er nærmere angitt i utlendingsforskriften som for eksempel USA, Israel, Australia, Brasil, Chile, Canada, Japan og Sør-Korea.

Vilkår for visum

Det er enkelte vilkår som må være oppfylt for å få visum. Disse er angitt i utlendingsloven § 10 og i utlendingsforskriften. For det første må utlendingen ha et gyldig reisedokument (pass). For det andre må det dokumenteres at hen har tilstrekkelig med penger til å kunne være i Norge og kunne reise tilbake til sitt hjemland. For det tredje må hen dokumentere formålet med reisen til Norge (eksempelvis besøke slektninger eller ferieopphold). For det fjerde må det ikke foreligge en grunn til å bortvise eller utvise utlendingen (eksempelvis dersom utlendingen tidligere er straffedømt).

Dersom disse vilkårene er oppfylt, har utlendingen rett til visum. Det kan imidlertid allikevel gjøres unntak fra retten til visum dersom grunnleggende nasjonale hensyn eller innvandringsregulerende hensyn taler mot at visum gis. Dette innebærer at vedkommende ikke vil få visum til Norge dersom det ikke er overveiende sannsynlig at hen vil reise tilbake til hjemlandet når visumet utløper. Dersom det eksempelvis er stor sannsynlighet for at hen heller vil søke asyl i Norge, vil søknaden bli avslått.

Dersom det er nødvendig av humanitære grunner, kan en utlending få visum selv om vilkårene ikke er oppfylt. Dette følger av utlendingsloven § 11. En humanitær grunn kan eksempelvis være en viktig familiebegivenhet som et bryllup eller en begravelse.

Hjemmel for opphevelse av visumrett — smittevernhensyn

I forbindelse med koronavirus-pandemien ble det 15. mars 2020 opprinnelig bestemt at utlendinger uten oppholdstillatelse i riket som kom til norsk grense, kunne bortvises av hensyn til folkehelsen. Dette ble bestemt i midlertidig lov om innreiserestriksjoner for utlendinger av hensyn til folkehelsen som ble vedtatt 19. juni 2020. Loven hadde kun gyldighet frem til 1. mai 2022. I november 2021 ble bortvisningsadgangen moderert til kun å gjelde de som ikke overholder regelverket i covid-19-forskriften om registrering, karantene og testing. Dette følger av forskriften om innreiserestriksjoner for utlendinger av hensyn til folkehelsen.

Den midlertidige loven gir anledning til å bortvise også andre – eksempelvis utlendinger som ikke har gyldig oppholdstillatelse – men for tiden er ikke disse utvidede fullmaktene benyttet slik de var tidligere i startfasen av pandemien. Siden det er adgang til å bortvise alle utlendinger uten oppholdstillatelse, vil det heller ikke være hjemmel for å gi visum dersom hjemmelen benyttes igjen. Det følger av utlendingsloven § 10 at dersom det foreligger en bortvisningsgrunn, kan det ikke gis visum.

Innholdet i visumet

Et ordinært visum gir rett til å være i Norge i inntil tre måneder av gangen dersom ikke annet er særskilt fastsatt. Dette visumet blir også ofte kalt «turistvisum». Visumet gir adgang til å reise i de fleste EU- og EØS-land. Det kalles derfor også et «Schengen-visum», fordi de fleste EU- og EØS-landene deltar i et såkalt Schengen-samarbeid. Men dette betyr ikke at man kan oppholde seg i hvert av Schengen-landene i inntil tre måneder av gangen. Man kan kun oppholde seg i tre måneder til sammen på Schengenterritoriet. Etter at man har vært på Schengen-territoriet i tre måneder til sammen, må man vente i minst tre måneder før man kan søke visum på ny. Dette følger av regelen om at oppholdstiden ikke kan overstige tre måneder i løpet av en periode på seks måneder.

Dersom utlendingen har fått oppholdstillatelse i Norge som gir rett til å være i Norge utover den ordinære visumperioden på tre måneder, for eksempel på grunn av ekteskap med nordmann, så vil hen få et innreisevisum til Norge som gir rett til å komme til Norge. Hen må da innen en uke melde seg for politiet på oppholdsstedet i Norge. Varigheten av dette visumet er således inntil en uke, fordi oppholdstillatelsen «tar over» så snart vedkommende har meldt seg for politiet etter bestemmelsen i utlendingsloven § 19.

Et visum som er gitt av humanitære grunner, gir kun adgang til å reise til Norge og varer kun så lenge formålet med visumet tilsier det. Dersom man har fått visum for å delta i en begravelse, så er det ikke uvanlig at visumet varer i en til to uker.

Nødvisum

I ekstraordinære situasjoner er det adgang til å innvilge nødvisum for en utledning som melder seg for passkontrollen i Norge uten at personen har fått visum på forhånd, men som oppfyller vilkårene for visum. Det kan eksempelvis være når små barn reiser alene til Norge, når personer kommer til Norge fra land der visumplikt nylig er innført, når personer er invitert til å delta på idrettsstevner eller kongresser, og manglende visum er unnskyldelig, og når noen kommer fra land der det ville være svært problematisk å skaffe seg visum i tide.

Historikk

Kravet om gyldig visum for innreise til Norge vokste frem ettersom flere og flere personer reiste fra land til land. På 1800-tallet var det ikke nødvendig å ha visum for å reise til Norge, og i 1860 ble til og med passtvangen opphevet. Med den første utlendingsloven fra 1927 ble det innført en adgang for myndighetene til å innføre krav om at passene skulle være «visert» for å lovlig kunne reise til Norge. Dette ble senere fulgt opp i den senere fremmedloven fra 1956, med unntak av Norges nordiske naboland, der det ble inngått en avtale om passfrihet 14. juli 1952.

I årene som fulgte ble visumplikten myket opp ved at det ble inngått visumfrihetsavtaler med en rekke land. Med inngåelsen av EØS-avtalen ble visumfrihet gjort gjeldende for hele Schengen-området.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.