Erupsjonsmengde vulkaner
Illustrasjon av mengden vulkansk materiale spydd ut av store vulkaner de siste par millioner år. Enkelte nyere utbrudd er tatt med for sammenligning. Jo større sirkel, jo større mengde materiale. De oransje sirklene betegner supervulkanutbrudd, de andre mindre utbrudd. Basert på USGS.
Erupsjonsmengde vulkaner
Lisens: CC BY SA 3.0

Supervulkan er en vulkan eller et vulkansk senter som har hatt et ekstremt stort og eksplosivt utbrudd. Utbruddet må ha omfattet mer enn 1000 km3 vulkansk materiale (lava, vulkansk aske og annet pyroklastisk materiale). Slike utbrudd kan gi regionale katastrofale følger. De kan også føre til globale klimaendringer, først og fremst kaldere temperaturer i en periode.

Når en supervulkan har utbrudd, vil et kjempemessig magmakammer under overflaten delvis tømme seg, og en vid propp av den overliggende jordskorpen synker dermed inn langs en ringformet forkastning. Etter utbruddet vil en stor gryteformet fordypning (kaldera) i landskapet og enorme vulkanske lag vitne om hva som har skjedd. Supervulkaner med utbrudd de siste par millioner år er Lake Toba (Indonesia), Yellowstone og østlige California i USA, samt Lake Toupo i New Zealand.

Toba, Sumatra

Den siste aktive supervulkanen kan ha vært Lake Toba i Sumatra, Indonesia, der det var et enormt utbrudd for cirka 74 000 år siden. Estimater av mengden vulkansk materiale som ble spydd ut under bruddet varierer fra 2800 til 3800 km3 vulkansk materiale. Dette er det største utbruddet vi kjenner til i løpet av de siste få millioner år av jordens historie.

Det pyroklastiske vulkanske laget når 600 meters tykkelse inne i kalderaen, og nærmere 100 meter utenfor, over et omr��de som opprinnelig dekket mellom 20 000 og 30 000 km2. Under utbruddet ble det slynget så mye svoveldioksid og vulkansk aske ut i stratosfæren at klimaet ble kaldere gjennom flere år.

Yellowstone

I Yellowstone-området i USA ser det ut til å ha vært utbrudd med store volumer av utkastet pyroklastisk materiale med cirka 600 000 års mellomrom. Ettersom det er 640 000 år siden siste store utbrudd, frykter man for at tiden nå er inne til at det utvikler seg en supervulkan der. Det øker frykten at grunnen beveger seg vertikalt. Noen steder steg grunnen mer nesten 7,5 cm i året i perioden 2004–2008. Hvor stor den umiddelbare faren er, er vanskelig å si, og flere forskere mener frykten for et nærstående katastrofalt utbrudd er ubegrunnet.

Dersom det skulle komme et nytt enormt utbrudd, kan titusenvis av mennesker omkomme. Klimaet kan påvirkes negativt i flere tiår, noe som kan medføre global matmangel og økonomisk krise.

Norge

I Norge fins en 40–50 km vid kaldera på Vøringplatået, 300 km vest for Bodø. Den antas knyttet til utbruddet av Thuleprovinsens platåbasalter i det nordatlantiske området for 50–55 millioner år siden. Det er imidlertid tvilsomt om utbruddene nådde supervulkan-størrelse.

I tidligperm og midtperm, for 299–260 millioner år siden, var det utbrudd fra mulige supervulkaner i Oslofeltet. Sporene etter dem vises som store, ringformede kalderastrukturer og bergarter dannet under eksplosive utbrudd av glødende vulkansk aske (ignimbritter) og rhyolittisk lava.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.