Melonplantene er ettårige krypende slyngplanter med slyngtråder og store femkanta blad med grunne lapper. De gule kronbladene er sammenvokst med fem fliker. Blomstene er enkjønna. Hannblomstene har fem pollenbærere som sitter sammen i åpninga til blomsten. Hunnblomsten er oversittende i forhold til fruktknuten. Frukta er botanisk sett et bær, det vil si en frukt med mange frø som ikke sprekker opp for å spre frøa.
Form og farge til frukta, melonen, varierer mye mellom de ulike variantene, men grunnforma er den samme: en stor, rund, litt avlang frukt der frøemnene sitter inn mot midten av tverrsnittet. Melonene har skall som er seigt og hardt og ikke spises. Melonenes skall varierer i farge og struktur og fruktkjøttet varierer i farge fra nesten hvitt til gult og oransje. Melonene veier gjerne fra rundt en kilo til fire-fem kilo, avhengig av varietet.
I motsetning til sin nære slektning agurk er melonenes frukter søte. Den litt mindre nære slektningen vannmelon hører til en art i en annen slekt i gresskarfamilien og har i motsetning til melon og agurk frø som er spredt gjennom hele frukta.
Melon kommer opprinnelig fra Sørvest-Asia og Afrika.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.