kronologi (innenfor arkeologien)

Den relative kronologi angir funnenes innbyrdes rekkefølge i tid, men ikke lengden av tidsspennet mellom de ulike typer og gjenstander. Det daterte vil da være enten yngre eller eldre enn noe annet. I noen perioder, for eksempel deler av steinalderen, kunne enkelte gjenstandstyper holde seg uforandret i flere tusen år, mens det i andre perioder skjer endringer i funnmaterialet i løpet av en mannsalder.

De viktigste metodene til å skape en relativ kronologi er stratigrafi og typologi.

For å avgjøre hvor lange tidsspenn som skiller de ulike typer gjenstander, må man ha en absolutt kronologi (kronometrisk). Denne bygger på en eller annen form for kalender og angis med et årstall. Den eldste kjente er den egyptiske, basert på den årlige overflømming av Nilen. I Egypt er det funnet monumenter med inskripsjoner og kalendere som kan knyttes til daterbare astronomiske observasjoner. Den egyptiske kronologi kan føres tilbake til omkring 3400 fvt. Ved hjelp av funn av egyptiske gjenstander som er havnet i graver i andre områder, for eksempel i Europa, kan også disse dermed dateres (kryssfunn). På denne måten er også nordeuropeiske funn fra yngre steinalder og bronsealder satt inn i et kronologisk rammeverk.

I Norden var det den kjente svenske arkeologen Oscar Montelius som utførte et pionerarbeid ved å dele opp bronse- og jernalder i underperioder og knytte disse til de historiske kronologier i middelhavsområdet. Den kronologiske rammen blir imidlertid stadig mer usikker jo lenger bort fra det historisk belyste området man kommer.

Absolutt datering innebærer i dag at også naturvitenskapelige metoder benyttes.

Den mest anvendte er C-14-metoden, også kalt radiokarbondatering eller radiokarbonmetoden. Organisk materiale kan dateres ut fra hvor mye av den radioaktive karbonisotop ¹⁴C som er tilbake i prøven (se halveringstid). C-14-metoden er mest egnet til å datere funn som er yngre enn 30 000 år. Dersom prøvematerialet er godt, kan C-14-dateringene gis med forholdsvis små avvik. For nærmere beskrivelse av metoden, se artikkel om geologisk datering.

Andre naturvitenskapelige metoder som benyttes er dendrokronologi (årringsdateringer) og til dels termoluminescens for å datere keramikk.

Andre geologiske dateringsmetoder kan også benyttes (se geologisk datering og kvartære dateringsmetoder).

Hvordan dateringer angis i arkeologisk litteratur varierer, noe som kan skape forvirring og medvirker til at det er en utfordring å stille opp nøyaktige kronologier.

For dateringer som viser til reelle kalenderår, skal det som hovedregel benyttes de vanlige betegnelsene f.Kr. og e.Kr. (engelsk BC og AD), som samsvarer med de mer verdinøytrale fvt. (før vår tidsregning) og evt. (etter vår tidsregning). Derimot skal C-14-dateringer, som avviker fra virkelige solår, angis med BP (engelsk before present, «før nåtid»), med mindre de er kalibrert.

Avhengig av faggren i arkeologi angis det noen ganger kun tidsperioder (for eksempel bronsealder), eller en arkeologisk kultur (for eksempel traktbegerkultur). En mer nøyaktig tidfesting vil variere fra region til region, og dessuten kunne endres ved at det gjøres nye funn og dateringer.

• datering