Figur 2. Ulike typer kjemisk binding. I koksalt er det ionebinding, i diamant kovalent binding og i grafitt kovalent binding mellom karbonatomene i hvert sjikt.
Figur 3. Kovalente bidinger i A) Vannmolekyl. B) Ammoniakkmolekyl og C) Metanmolekyl.
Kjemiske bindinger er kreftene eller «limet» som holder partikler sammen i stoffer. Partiklene kan være atomer, ioner eller molekyler.
Alle kjemiske bindinger oppstår på grunn av tiltrekning mellom positive og negative ladninger. Slik tiltrekning kalles elektrostatisk tiltrekning. Hvor sterk en kjemisk binding er vil avhenge av størrelsen på denne tiltrekningen.
Kjemiske bindinger deles gjerne inn i hovedkategoriene sterke og svake bindinger. De sterke bindingene virker innad i et molekyl, et metall eller en ioneforbindelse, mens de svake bindingene hovedsakelig virker mellom molekyler.
De sterke bindingene blir gjerne delt inn i tre kategorier:
Ionebinding finnes i salter, kovalent binding i molekyler og metallbinding i metaller. Men det er en glidende overgang mellom de ulike bindingstypene, og en binding kan gjerne være en mellomting mellom ulike typer bindinger.
For alle atomer er det beregnet en verdi for elektronegativitet, som er et mål på hvor sterkt atomet vil trekke på elektroner i en binding. Ved å regne ut forskjell i elektronegativitet mellom to atomer, kan man forutsi hvilken bindingstype som vil oppstå mellom atomene.
Det finnes ulike modeller som forsøker å få fram den glidende overgangen mellom ulike sterke bindingstyper. Bindinger kan for eksempel framstilles som tre ulike ytterpunkter i et triangel, som vist i illustrasjon 1.
Svake bindinger virker for eksempel mellom vannmolekyler i vann. Svake bindinger deles gjerne inn i hydrogenbindinger og van der Waals-bindinger.
Den elektrostatiske tiltrekningen mellom partikler varierer med hvor stor ladningen er og med hvor stor avstand det er mellom partiklene. De tiltrekkende kreftene mellom partikler med liten radius og høy ladning er større enn kreftene som virker mellom partikler med stor radius og liten ladning, noe som er beskrevet i Coulombs lov.
En kjemisk binding kan også ses på som en funksjon av potensiell energi og avstanden mellom atomkjerner for to atomer, og er det mest stabile energinivået for et slikt system. Jo sterkere bindinger det er mellom partikler, jo mer energi må til for å rive partiklene fra hverandre. Det er derfor en sammenheng mellom kokepunktet til et stoff og styrken på bindingene i stoffet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.