halloween

Den tidlige kristne kirken feiret allehelgensdag om våren, første søndag etter pinse. Men på 800- og 900-tallet ble den katolske feiringen av de døde gradvis en høstfest. Det er sannsynlig at kirken flyttet feiringen til høsten for å bringe nordeuropeisk førkristen fedrekult i tettere kontakt med katolske feiringer av de døde (dødekult). Allehelgensdag ble flyttet til 1. november, en dato som ligger noenlunde midt mellom høstjevndøgn og vintersolverv.

Den gamle keltiske kulturen markerte sommerens slutt og vinterens begynnelse med en feiring kalt samhain. Også slaviske og germanske kulturer har hatt lignende tradisjoner på dette tidspunktet. Felles var forestillinger om at døde sjeler og ånder kunne trenge inn i de levendes verden på bestemte tider av året. Dette var kritiske tidspunkter. De døde kunne gjøre stor skade, men hvis de ble behandlet med respekt kunne de også gi viktig hjelp. Sentrale skikker i alle disse feiringene var å oppvarte sjelene med mat, å beskytte de levende med lykter og bål, samt bruk av magi som skulle styrke neste års matproduksjon. Vi finner trolig rester av disse skikkene, om enn i en sterkt omarbeidet form, i dagens halloween.

I Storbritannia blandet tradisjonen etter samhain seg med den katolske allehelgensaften. Skikken med å gå omkring utkledd fra hus til hus og synge for å få mat, går i alle fall tilbake til 1500-tallet i Irland og Skottland. Men også andre steder i Europa har man hatt lignende skikker knyttet til disse merkedagene i begynnelsen av november. Både i anglikansk og katolsk område er det en gammel skikk som går tilbake til middelalderen; å bake en bestemt type kaker kalt sjelekaker til allehelgensaften, allehelgensdag og allesjelersdag. Tiggere som gikk rundt disse dagene fikk slike kaker i bytte mot å be for givernes avdøde familiemedlemmer som var i skjærsilden. Denne skikken har trolig også vært en viktig forløper for tradisjonen med å gå fra dør til dør på halloween. Med reformasjonen forsvant imidlertid den kirkelige delen av feiringen gradvis i en del protestantiske land, mens den stadig stod sterkt i katolske, som for eksempel Irland.

Halloween kom til USA med innvandringen på 1800-tallet, især med irske innvandrere. Den første omtalen av at utkledde barn gikk fra dør til dør på halloween var i Canada i 1911, og fra 1930-tallet begynte «trick or treat» å bre om seg i USA. Et tegn på dette er at masseproduserte halloweendrakter kom i salg på denne tiden.

Britisk og særlig irsk påvirkning har vært viktig i USA, men også spanske og polske innvandrere bidro med sine skikker fra feiringen allehelgensaften. I USA smeltet de europeiske allehelgensskikkene sammen med den katolske tradisjonen fra Mexico. Her kalles festen de dødes dag. Den har røtter i den prekolumbiske fedrekulten.

Utover på 1900-tallet utviklet det seg en særegen sammenblandet (synkretistisk) og sekulær versjon av allehelgensaften i USA. Her ble for eksempel den britiske skikken med å lage lykter med skumle ansikter endret. I Storbritannia brukte man store uthulte rotgrønnsaker, mens i Nord-Amerika ble gresskar tatt i bruk i stedet, og vi fikk de karakteristiske gresskarlyktene. Også den mexicanske allehelgensskikken med calaveras, ulike fremstillinger av hodeskaller, ble i denne perioden tatt opp i den nye amerikanske feiringen. Skjeletter tilvirket i en rekke ulike materialer ble karakteristisk for feiringen.

Det britiske navnet halloween ble dominerende, og festen ble etter hvert svært populær blant amerikanske barn og unge, helt på tvers av klasse, etnisitet og religion.

Halloween har lenge vært kjent i Norge gjennom en generell kjennskap til amerikansk kultur. Ved inngangen til 2000-tallet fikk halloweenfeiringen imidlertid et gjennombrudd, og norske barn begynte å feire selv, med å gå «knask eller knep».

Det er ingen entydig forklaring på framveksten av den norske halloweenfeiringen. Noen peker på den såkalte «Harry Potter»-effekten. Bok- og filmserien om den unge trollmannen Harry Potter fikk enormt gjennomslag i samme tidsperiode, og inneholder mange elementer som passer godt overens med halloween, som ånder, gjenferd, hekser og magi. Halloweenfeiring ble populært i en rekke andre nordeuropeiske land i samme tidsrom, og fremveksten av en globalisert, folkelig kultur på internett er trolig også en viktig årsak.

Feiring av halloween er fortsatt i vekst i Norge. Populariseringen har i stor grad vært drevet frem av kommersielle interesser. Dette har ikke vært uten kontroverser, og feiringen har blant annet blitt kritisert for å være en motstandsløs import av amerikansk forbrukskultur.

I takt med en økende anerkjennelse av festens europeiske opphav, betegnes halloween i dag flere steder ved sitt norske navn, allehelgensaften.

De kristne helligdagene allehelgensaften, allehelgensdag og allesjelersdag har en lang historie, også i Norge. Allehelgensdag har egne merker i primstaven og var helligdag frem til 1770. Da ble feiringen i Den norske kirke flyttet fra 1. november til første søndag etter denne datoen. I kirken er dagen en minnedag for de døde også i dag, og det er mange som tenner lykter ved gravsteder denne søndagskvelden.

I et større perspektiv er både barnas sekulære halloween og Den norske kirkes allehelgensdag i dag del av en lang og svært mangslungen nordeuropeisk, og etter hvert amerikansk kulturtradisjon, der de fellesmenneskelige aspektene ved døden tematiseres på ulike måter rundt den 1. november.

• gresskarlykt
• de dødes dag
• allehelgensdag