Forsker er en person som driver med vitenskapelig forskning.

'Forsker' kan brukes løst om alle som personer som driver forskning som del av sitt virke. Stillingstittelen forsker anvendes imidlertid for vitenskapelig ansatte som har forskning som sin primæroppgave ved norske universiteter, høyskoler, helseforetak og frittstående forskningsinstitutter. Tittelen brukes også ved andre offentlige og private virksomheter, og den er ikke beskyttet.

I hovedsak utfører ansatte i forskerstilling avgrensede forskningsoppgaver, enten som en fast del av forvaltningen, som betalte eksterne oppdrag eller i forskningsprosjekter finansiert etter utlysning og søknad. I tillegg til forskningsoppgaver, må forskerne derfor normalt bruke arbeidstid også til akkvisisjon og søknadsarbeid. Ved universiteter og høyskoler brukes rene forskerstillinger stort sett kun i rene, ofte eksternt finansierte, forskningsprosjekter, særlig innen medisin og realfag. De er i liten grad koblet på undervisning, slik tilfellet er for de kombinerte vitenskapelige stillingene.

Stillingsstruktur og kompetansenivåer

I staten brukes følgende stillingskoder (SKO):

  • Forsker 1108: grunnstilling med kompetanse på masternivå
  • Forsker 1109: førstekompetanse (doktorgrad eller tilsvarende)
  • Forsker 1110: førstekompetanse, men med sterk faglig spissing (stillingen er lite i bruk)
  • Forsker 1183: toppstillingskompetanse (høyt nivå)

Disse inngår i de gjennomgående stillingene på lønnsplanen i den statlige hovedtariffavtalen. Det finnes også et opprykksreglement for SKO 1109 og 1183 i Statens personalhåndbok. SKO 1108, 1109 og 1183 tilsvarer de vitenskapelige nivåene i kombinerte vitenskapelige stillinger universitetslektor – førsteamanuensisprofessor.

Ved de private forskningsinstituttene og universitetssykehusene inngår stillingstittelen forsker i institusjonenes primære stillingshierarki, og tittelen forsker brukes på flere nivåer. Det finnes ikke noen etablert felles norm for hvordan forskertittelen brukes på ulike nivåer her. De fleste forskningsinstituttene bruker titlene forsker III, forsker II og forsker I, som tilsvarer kompetansenivåene i de statlige kodene, hvor sistnevnte er høyeste nivå. Andre bruker et tilsvarende hierarki, men med titlene forsker, seniorforsker og sjefforsker, hvor sistnevnte er høyeste nivå og inkluderer forskningsledelse.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.