artikkel – grammatikk – Store norske leksikon

En artikkel er i grammatikken en undergruppe av ordklassen determinativer, nærmere bestemt en kvantor (mengdeord). Artikler angir hvorvidt substantivet de står til refererer til noe ubestemt/bestemt eller ny/gammel informasjon. Den ubestemte artikkelen angir at referenten som substantivet viser til ikke er identifisert eller nevnt tidligere. Bestemthet brukes for å vise tilbake til en referent som fremgår av konteksten eller er nevnt tidligere.

Faktaboks

Uttale: artˈikkel
Etymologi: av latin, egentlig ‘lite ledd’

I norsk regnes determinativene en, ei og et som ubestemte artikler, som i en hest, ei jente, et bord. Bestemthet uttrykkes gjennom et bøyningssuffiks, som i hesten, jenta, bordet. I eksempelet Jeg ser en jente. Jenta er høy brukes den ubestemte artikkelen en for å introdusere en ny referent, mens bestemtehet i form av suffikset -a brukes for å hente opp igjen den tidligere nevnte referenten.

Artikler i andre språk

I de fleste språk hvor artikler finnes, opptrer den som en foranstilt bestemmelse til substantivet. Engelsk har både bestemt og ubestemt artikkel, som i a horse, the horse. De fleste romanske språk har kun bestemte artikler, som fransk le cheval og spansk el caballo. De tilsvarende ubestemte determinativene som i un cheval og un caballo har trekk som gjør at de ikke er fullt utviklede artikler.

Artikler har i mange språk utviklet seg fra tallord eller demonstrativer, men artikler skiller seg ofte fra disse ved å være trykksvake. En annen grunn til å skille artiklene fra andre liknende determinativer kan være at de er obligatoriske av grammatiske grunner.

Tidligere definisjoner

Tidligere regnet man med en egen ordklasse artikkel i norsk. I Norsk referansegrammatikk fra 1997 ble artiklene en del av den nye ordklassen determinativer.

Kilde

Faarlund, J. T., Lie, S., & Vannebo, K. I. (1997). Norsk referansegrammatikk. Oslo: Universitetsforlaget.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (4)

24. november 2014 skrev Tor-Ivar Krogsæter

Hei. Det du skriver om latin og gresk kan godt presiseres ytterligere. Det stemmer selvfølgelig at klassisk latin ikke hadde noen artikkel, men i middelalderen så de et behov for å kunne uttrykke bestemt form, og tok i bruk ille, illa, illud til dette. I moderne utgivelser, kan dette for eksempel sees i den latinske utgaven av _Hobbiten_, som har fått tittelen _Ille Hobbitus_. Hva gjelder gresk, er ikke kjennskapen min til det god nok til at jeg våger meg på å uttale ting på egen hånd, men kan heller her sitere Anthony Corbeill: «In contrast with so many other features of the Roman grammatical tradition, this preoccupation with the fluidity of grammatical gender seems not to be borrowed from Greek precedents. To begin with, very few instances of ambiguous gender survive in extant archaic and classical Greek texts. The greater stability of gender in ancient Greek can no doubt be partly attributed to that language’s early development of the definite article, a part of speech that provided an unambiguous indication of a noun’s gender in those cases when its morphology might raise doubts (Schwyzer 1966, 2: 28–29).» («Genus quid est?: Roman Scholars on Grammatical Gender and Biological Sex» fra _Transactions of the American Philological Association_, bind 138,№ 1, våren 2008, ss. 75–105).Med vennlig hilsenTor-Ivar Krogsætermastergradsstudent i historieUiT – Norges arktiske universitet

14. oktober 2015 svarte Kristin Hagemann

Hei. Dersom du ønsker mer informasjon om hvordan gresk eller latin er bygd opp er det nok best å gå direkte til de oppslagsordene som omhandler det. Når det gjelder det som står i denne artikkelen, stemmer det at latin ikke hadde artikler. Det dreier seg da først og fremst om den latinen som ble skrevet i perioden mellom ca.200 f.Kr til ca. 200 e.Kr. Bruken av ille, illa, illud i senere perioder, som du påpeker, er en utvikling i talespråket og dette ordet er det etymologiske opphav til den bestemte artikkelen i de fleste romanske språk: le, la på fransk, el, la på spansk osv. Men eldre og klassisk latin hadde altså ikke artikler. Nyere bruk av det latinske språket som du refererer til dreier seg om et annet fenomen, nemlig moderne bruk av latin. Av praktiske og teoretiske årsaker er det lurt å skille helt mellom språk som er knyttet til noens morsmål og språk som ikke er det. Vennlig hilsen Kristin Hagemann

14. oktober 2015 skrev Tor-Ivar Krogsæter

Hei, og takk for oppklarende svar. Med den tidsavgrensningen du nevner (200 fvt.–200 evt.) er det naturligvis riktig at ingen artikkel var i bruk. Av Nils Sjöstrands Ny latinsk grammatikk kan man lese (NS § 20, anm., kursivert tekst markert med understrek) at «Pronomenet _ille_ (varav fra. _le_, _la_, _les_) började från omkr. år 500 e. Kr. användas som bestämd artikel. – Räkneordet _unus_ (varav fra. _un_, _une_) användes likaledes först i senlatinet som obestämd artikel.» Det jeg opprinnelig skrev, at artikkelen ble tatt i bruk i løpet av middelalderen var altså ikke riktig; den ble tatt i bruk allerede i senlatinsk tid, altså i etter tidsperioden leksikonartikkelen har i tankene. Det er jo interessant å merke seg at (slik dere forteller) på samme måte som vi på norsk har tatt den ubestemte artikkelen fra tallordet «én», tok de i senlatinsk tid i bruk tallordet «unus» som nettopp den samme artikkelen. Med dette som bakgrunn har jeg lagt inn et forslag til endring av tekst.

18. mars 2016 svarte Kristin Hagemann

Hei igjen, Og beklager at det har tatt så lang tid å svare deg på dette. Jeg skal oppdatere denne artikkelen i nær fremtid og da skal jeg vurdere om det du nevner kan tas med. Hilsen Kristin

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Syntaks

Kristin Hagemann

Høgskolen i Østfold