UNAMSIL ble etablert i tråd med Sikkerhetsrådets resolusjon nr. 1270 (1999), og fikk sitt mandat utvidet gjennom resolusjon nr. 1289 (2000). Hovedoppdraget besto i å overvåke iverksetting av fredsavtalen, samt å støtte partene med å sette avtalen ut i livet, inklusive avvæpning, demobilisering og reintegrering av væpnede styrker, samt gjennomføring av valg. UNAMSIL skulle videre bidra med sikkerhet og bevegelsesfrihet for FN-personell, og tilrettelegge for humanitær assistanse. Mandatet ble så utvidet til å sikre sentrale offentlige bygninger og anlegg, og vokte beslaglagte våpen, samt sikre særskilte transportkorridorer for humanitær hjelp.
År 2000 ble styrkens framtid stilt på prøve, etter at opprørerne kidnappet flere hundre FN-soldater, inklusive en norsk observatør, og satte fredsavtalen til side. Etter en militær aksjon fra Storbritannia fikk UNAMSIL rom for å videreføre sin operasjon, med avvæpning av demobilisering av rundt 75 000 soldater. Regjeringen erklærte krigen for over i 2002, og FN-styrken ble stående for å bistå regjeringen i å sikre freden. UNAMSIL er i etterkant ansett som vellykket, og som et eksempel på en type operasjoner med særlig fokus på fredsbygging
UNAMSIL hadde en maksimal autorisert styrke på 17 500 militært personell, deriblant 260 observatører, og inntil 170 polititjenestemenn. Opprinnelig styrkeramme var 6000, først utvidet til 13 000 i 2000, så til 17 500 i 2001. 29 land deltok med militært personell til operasjonen, herunder Norge, som stilte med observatører og sivilt politi (civpol).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.