Underhuset (Storbritannia)

I 1911 ble Overhusets makt redusert til å kunne holde tilbake lovforslag vedtatt av Underhuset i to år, fra 1949 i ett år. Budsjettet og andre økonomiske spørsmål mistet Overhuset all innflytelse over allerede i 1911. Etter 1997 har det vært ytterligere begrensninger i Overhusets makt. Regjeringen utgår fra og er ansvarlig overfor Underhuset; av og til kommer imidlertid også noen ministere fra Overhuset.

Underhuset sammensettes på grunnlag av allmenne valg i 650 enmannskretser (fra 2017). Det velges en representant fra hver krets som da tar sete for sitt parti i Underhuset. Etter et parlamentsvalg, gir dronningen lederen av det største partiet i oppdrag å danne regjering (Her Majesty's Government). Regjeringens medlemmer fortsetter som medlemmer av Underhuset (eller Overhuset) og er talspersoner for regjeringens politikk. Et regjeringsparti må alltid ha flertall i Underhuset, enten alene, i koalisjon eller med støtte fra et annet parti. Mellom 2010 og 2015 var de Konservative og Liberaldemokratene i koalisjon, mens de konservative trengte støtte fra det Demokratiske Unionistpartiet etter valget i 2017.

Regjeringsmedlemmene har sete øverst på første benkerad i underhussalen (23 × 5 m) med de grønne benkene. Rett overfor dem sitter de fremste talsmenn for opposisjonen (His Majesty's Opposition), kalt «skyggekabinettet». Skyggekabinettet ledes av opposisjonslederen, som er partileder i det nest største partiet i Underhuset. Regjeringsmedlemmene og medlemmene av skyggekabinettet taler ofte fra «the Dispatch Box» (talerstol mellom de to motpartene) og denne blir også brukt til den ukentlige spørretimen onsdag formiddag. Resten av representantene taler ofte rett fra benkene der de sitter, slik at de henvender seg direkte til motpartene på den andre siden av gulvet. Underhusmedlemmer som ikke er del av regjeringen eller skyggekabinettet, omtales ofte som backbenchers (det vil si de som sitter på de bakre benkene).

Under debatter rommer underhussalen ofte bare vel halvparten av det totale antall medlemmer på 650. Under spørretimen og viktige debatter hvor avstemning skal avholdes, er det derimot bortimot fulltallig på benkeradene. Det er partiene gjennom sine innpiskere (whips) som avgjør hvem som skal møte til avstemninger. På daglig basis varierer fremmøte fra 40, som er minimum, til ca. 300 medlemmer. Forhandlinger i plenum og informasjonsrunder fra regjeringen spiller en større rolle enn i mange andre nasjonalforsamlinger, og da er ofte Underhuset fullsatt.

Underhuset ledes av en upartisk Speaker, unntatt når hele huset forhandler som komité. Speaker er et embete med egne valg (Speakership elections). Vedkommende som stiller i slike valg må først være valgt inn som representant til Underhuset. I tillegg til å være Underhusets leder, har Speaker ansvaret for å holde orden under debatter og avstemninger. Sittende speaker, John Bercow, ble valgt til embetet i 2009, og er blitt gjenvalgt tre ganger.

Etter en lovendring i 2011 (Fixed-term Parliaments Act), velges Underhuset for 5 år. Statsministeren har ingen egen oppløselsesrett, slik det var før 2011, men kan oppløses ved to forhold før 5-årsperioden er omme: 1) ved et mistillitsvotum mot den sittende regjeringen gjennom enkelt flertall, eller 2) gjennom at 2/3 av underhusmedlemmene stemmer for at det skal holdes nyvalg. Gjennom den nye lovgivningen fra 2011, avholdes valg alltid den første torsdagen i mai. Det er mulig å avvike fra dette, men det ble sist gjort tirsdag 27. oktober 1931. Begge kamrene i parlamentet åpnes og lukkes av den sittende monarken.

• det britiske parlamentet
• Storbritannias politiske system
• Parlamentsvalg i Storbritannia