Trond Kirkvaag

Kirkvaag var sønn av den kjente NRK-programlederen Rolf Kirkvaag, som han tok et oppgjør med i boken Kom ikke nærmere: Jeg og far (2007), et direkte svar på farens suksessfulle selvbiografi Kom nærmere! (1980). Der beskriver han «forholdet mellom en følsom og usikker gutt og en far uten varme», som NRKs anmelder oppsummerte boken. Han beskriver kontrastene mellom den hjertelige programlederen utad og den hjerteløse faren innad, eller «Den fremmede», som Kirkvaag ofte kaller faren.

Han flyttet hjemmefra i 1965, og i 1968 fulgte han etter i farens fotspor, og ble ansatt i NRK.

I NRK ble Kirkvaag første gang sett på skjermen i humorprogrammer som Smil til det skjulte kamera (1968–1970) og Unnskyld, det er fra fjernsynet (1971). Han ble tidlig kjent som en meget god imitator, og hans første suksess var Buffalo Bløffs internasjonale vegg-til-vegg-show (1973) med Jon Skolmen.

Han huskes best for sitt langvarige samarbeid med Knut Lystad og Lars Mjøen. Dette startet i 1976, blant annet inspirert av engelske Monty Python. Trioen laget blant annet Nynytt (1976), Press (1979), Kliin kokos (1981), Fjærsynet (1983), Diplomatix (1985), KLMs Nachspiel (1992), SKAI-TV (1988) og KLMs Vorspiel (1995).

KLM traff også tidlig blink hos barna, med seriene om Brødrene Dal, som først gikk som føljetong i Halvsju, først med Brødrene Dal og Professor Drøvels hemmelighet (1979) og deretter Brødrene Dal og spektralsteinene (1982). Brødrene Dal vendte tilbake i TV-serien Brødrene Dal og legenden om Atlant-Is (1994), sceneshowet Brødrene Dal og vikingsverdets forbannelse (1997), TV-serien Brødrene Dal og mysteriet med Karl XIIs gamasjer (2005) og til sist spillefilmen Brødrene Dal og vikingsverdets forbannelse (2010), basert på showet.

Trioens spillefilm, den komiske vampyrfilmen Noe helt annet (1985), oppnådde ikke samme suksess som TV-seriene, og Kirkvaag vendte bare unntaksvis tilbake til filmlerretet, blant annet med mindre roller i De blå ulvene (1993) og Fred (1997).

Fra midten av 1990-årene var Kirkvaag sjeldnere å se på skjermen, men samarbeidet med Otto Jespersen for TV-serien Trotto Libre (1996) ble en ny suksess, der Kirkvaag lanserte figurer som Jacob Winche-Lanke fra Montebello og Skræmmer'n. Han vendte tilbake med Showtalk (2000 og 2002) og komiserien Luftens helter (2007), der han ble gjenforent med Knut Lystad og Jon Skolmen.

Kirkvaag ble flere ganger prisbelønt ved fjernsynsfestivalen i Montreux; programmet Rundkast om kringkasting (med Jon Skolmen) fikk Gullrosen i 1976.

KLM ble tildelt Leonardstatuetten i 2001 og hedersprisen under Komiprisen i 2007, mens Kirkvaag mottok Gullrutens hederspris i 2004.

Kirkvaag ga ut tre album og to samleplater med KLMs humoristiske musikk, samt albumet Min første CD (1996) med Lystad, men huskes best som fast leverandør av sketsjer og musikk på en rekke såkalte «sommerkassetter» i 1980- og 90-årene, utgitt av Posten og Lotto.

I tillegg til selvbiografien Kom ikke nærmere (2007) ga Kirkvaag ut krimromanen Kongen (1999).

Det ble kjent at Kirkvaag hadde kreft våren 2007, og han døde som følge av sykdommen 16. november, dagen før siste episode av Luftens helter ble sendt.

• NRK
• Knut Lystad
• Lars Mjøen
• Jon Skolmen