Toscana

Toscana er for det meste et fjell- og bakkeland med en smal kystslette og elvedaler; hoveddal er Arnodalen. Mot nord avgrenses Toscana av de skogkledde Apenninene. Elba og noen andre småøyer hører til Toscana.

Toscana er et av de mest velstående jordbruksområder i Italia, med dyrking av hvete, oliven, frukt, grønnsaker og vin. Toscana er viktigste vinregion i de sentrale deler av landet med en rekke toppdistrikter. Chianti er størst og best kjent. Brunello di Montalcino og Vino Nobile di Montepulciano er mindre, men ofte av bedre kvalitet. Alle disse røde vinene er laget av Sangiovese-druer eller kloninger eller mutasjoner av disse. Av de hvite er Trebbiano-druen mest utbredt. De aller beste vinene fra Toscana er røde viner delvis laget av franske druer uten tilstrekkelig juridisk anerkjennelse, men av høy kvalitet og til høye priser. Storfe- og sauehold er også viktig.

Bergverksdriften omfatter bly, sink, antimon, kobber, kvikksølv og brunkull; marmorbruddene ved Carrara er verdenskjente. Kjemisk, metallurgisk og tekstilindustri er dominerende industrigrener; Firenze er kjent for sine kunsthåndverk og -skatter, Livorno har store skipsverft. Turismen er betydelig langs kysten (blant annet Elba) og til historiske steder som Firenze, Pisa og Siena. Chiusi er rik på forhistoriske gravfunn.

Toscana omfatter en stor del av det gamle Etruria og har mange fortidslevninger fra etruskisk tid; erobret av romerne 351 fvt. I middelalderen var det først et langobardisk hertugdømme, senere et markgrevskap under karolingerriket. Etter markgrevinne Mathildes død 1115 ble det splittet opp i en rekke små bystater: Firenze, Siena, Pisa med flere. Fra 1569 var medlemmer av slekten Medici storhertuger av Toscana, og etter dem fulgte habsburgerne i 1737. I 1800 gjorde Napoleon landet til kongeriket Etruria, men fra 1814 til 1860 var det på nytt storhertugdømme inntil det ble innlemmet i kongeriket Sardinia i 1860 og sammen med dette i Italia 1861.

• Italia