Tallinn

Tallinn er Estlands økonomiske og finansielle senter og står for mer enn halvparten av landets BNP. Byen har variert industri som blant annet omfatter skipsbygging og informasjonsteknologi, samt tekstil- og næringsmiddelindustri. Turismen er av stor betydning for byen. 4,5 millioner turister besøkte Tallinn i 2019. Mer enn halvparten av samtlige større registrerte foretak er lokalisert i Tallinn med omland (Harju fylke).

Gjenreisingen av landet etter 1991 har gitt mange nye arbeidsplasser. I gruppen arbeidsledige er en overveiende del russisktalende.

Tallinn har både landets hovedflyplass og hovedhavn. Nesten all innreise til landet skjer via Tallinn. I 2019 benyttet 3,3 millioner passasjerer seg av Tallinn flyplass. Det er jernbaneforbindelse til blant annet byene Paldiski i vest og Narva i øst, samt Tartu og Valga i sørøst. Over halvparten av landets eksport og i underkant av tredjeparten av importen går over Tallinns havn. Fra byen går det ferger til Helsingfors, Mariehamn, Riga, Stockholm, St. Petersburg og Åbo.

Tallinn har et rikt kulturliv, blant annet opera- og konsertsal, en rekke teatre, museer og tallrike kunstgallerier. Her ligger en rekke læresteder, blant annet universitet, humanitærinstitutt, teknisk høyskole, handelshøyskole, musikkhøyskole, kunsthøyskole, krigsakademi, sjømannsskole og teknologisk institutt.

Festningsverker ble anlagt på høyden Toompea, 'Domberget', like etter danskenes landstigning i 1219. Med senere utvidelser til og med 1500-tallet utgjør bymuren med tårn rammene om gamlebyen. Her kan nevnes det 46 meter høye tårnet Pikk Hermann ('Lange Hermann', fra 1371 og 1500), tårnet Paks Margareeta ('Tjukke Margareta'), bygd i 1518–1529 med nesten 4,75 meter tykke murer, og det største kanontårnet, Kiek in de Kök ('Titt inn i kjøkkenet'), som ble bygd i 1475–1483 og som nå fungerer som museum.

Innenfor gamlebyens område finnes rådhuset i gotisk stil fra 1500-tallet; Europas eldste apotek på Rådhusplassen, nevnt allerede tidlig på 1400-tallet; tre kirker fra 1200-tallet: byens eldste, den lutherske domkirken fra 1233, Püha vaimu kirik, ('den hellige ånds kirke'), og Oleviste kirik ('Olavskirken') fra 1267 med det nå 124 meter høye kirketårnet, som gjennom tidene har tjent som landemerke for sjøfarende.

På Domberget ligger også det dominikanske katarinaklosteret fra 1246. En dominerende plassering har den ortodokse Aleksander Nevskÿ-kirken i bysantinsk stil fra 1900. Rett overfor kirken ligger den noe mindre prangende riksdagsbygningen fra 1920–1923. I nedre by lot Peter den store bygge tsarfamiliens sommersted, Kadrioru slott ('Katarinadalen slott'), som ble oppført i 1718 – Estlands vakreste barokkbygning, oppkalt etter tsarens hustru, den senere Katarina 1. Slottet fungerer nå som presidentpalass.

Øst for bysentrum, i bydelen Pirita, ligger de mektige ruinene av birgittinerklosterets kirke, ferdig i 1436, men ødelagt allerede på 1500-tallet av troppene til Ivan den grusomme.

På Lauluväljak ('Sangerfeltet') nedenfor Lasnamäe blir de store sangfestivalene arrangert. Der samlet hundretusener seg til massemøtene under «den syngende revolusjon» i 1988.

Tallinn var allerede på 900-tallet et viktig handelssted, og byen ble i 1219 erobret av danskene. Den tradisjonelle tolkningen av bynavnet er «taani linn», det vil si 'danskebyen', men i nyere tid blir ofte «talilinn» nevnt. Det skulle bety 'vinterbyen' og ha sammenheng med den nesten alltid isfrie ytre havnen.

I 1285 sluttet byen seg til Hansaforbundet. Den blomstret opp på grunn av handelen mellom hansabyene og Russland. I 1346 solgte kong Valdemar Atterdag Tallinn (sammen med Harju og Viru) til den tyske ordensstaten.

Fra 1561 lå byen under Sverige til den i 1710 ble erobret av Peter den store. Tallinn lå lenge nede som følge av krigsherjingene og konkurransen fra St. Petersburg, og den blomstret først opp igjen etter at den baltiske jernbanen ble ferdig i 1870.

Etter novemberrevolusjonen i 1917 var byen en kort tid sete for en estisk sovjetregjering. Den tyske minoriteten i Tallinn ble «kalt hjem» av Adolf Hitler i 1939. Bysentrum ble sterkt ødelagt av sovjet-russisk bombing under andre verdenskrig, 9. mars 1944.

Integrert i Sovjetunionens økonomiske system ble Tallinn en viktig industriby og transitthavn. Kapitalismens inntog i 1990-årene har rasert en del kulturminner for å gi plass til moderne virksomhet. I 1997 ble gamlebyen i Tallinn oppført på UNESCOs verdensarvliste.

Store opptøyer oppstod blant ungdommer med russisk tilhørighet i slutten av april 2007, da estiske myndigheter begynte å flytte krigsmonumentet ('bronsesoldaten') fra 1947. Statuen, som var reist av Sovjetunionen etter seieren over nazistene under andre verdenskrig, blir av mange estere oppfattet som et symbol på den russiske undertrykkelsen og okkupasjonen av Estland, mens russerne ser på den som et frigjøringssymbol. Statuen ble etter kort tid gjenreist på militærkirkegården i Tallinn.

Det er norsk ambassade i Tallinn.

• Estlands geografi
• Estlands historie
• Estlands befolkning
• Økonomi og næringsliv i Estland

• UNESCO verdensarvsider om gamlebyen i Tallinn