Samuel Taylor Coleridge

Coleridge var prestesønn fra Devonshire. Han studerte i Cambridge, men reiste derfra i 1794 uten å ha tatt eksamen. En tid var han grepet av unitarismen og opptrådte leilighetsvis som predikant.

Sommeren 1797 ble han og William Wordsworth nære venner, og utgav den felles, anonyme diktsamlingen Lyrical Ballads (1798). I tradisjonelle litteraturhistorier markerer denne gjerne romantikkens seier i England, trass flere forløpere som Charlotte Smith, Anna Laetitia Barbauld, Joanna Baillie og Robert Burns.

Coleridge hadde før vært temmelig konvensjonell i sine Poems on Various Subjects (1796). Nå ble han frigjort. I det mesterlige diktet The Rime of the Ancient Mariner, som var hans viktigste bidrag til Lyrical Ballads, brukte han folkevisens strofeform og stil til å gjøre det overnaturlige og eventyrlige konkret og virkelig.

Fra samme periode stammer også det ufullførte Christabel og det eiendommelige «fragment» Kubla Khan, som ifølge ham selv kom til ham i en opiumsdrøm. Disse verserte i manuskript før de ble utgitt i 1816.

I 1798 reiste Coleridge til Tyskland, hvor han studerte Immanuel Kants filosofi. Deretter slo han seg ned i det vakre Lake District i Nord-England, nær Wordsworths nye hjem (se Lake Poets).

Etter hvert ble han avhengig av opium og kunne vanskelig samle seg til noe større arbeid. Han forlot familien, oppholdt seg et par år på Malta, og levde siden et rastløst liv. I årene 1809–1810 utgav han med uregelmessige mellomrom uketidsskriftet The Friend i religiøs-humanistisk opposisjon mot utilitarismen. Noen år senere kom han i pleie hos en lege i London, og ble boende hos ham resten av sitt liv.

I 1817 utgav han diktsamlingen Sibylline Leaves (med The Ancient Mariner i en ny versjon) og dessuten sitt kritiske hovedverk Biographia Literaria, hvor han blant annet fremla sitt syn på fantasiens og poesiens vesen og vurderte Wordsworths diktning og ideer.

Coleridge utgav lite, men inspirerte mange gjennom sine forelesninger og samtaler. Sammen med August Wilhelm von Schlegel skapte han epoke i kritikken ved sin romantiske beundring for William Shakespeare som den inspirerte poet. Filosofisk var han sterkt påvirket av nyplatonismen og tysk transcendentalisme. Sin like sterke rasjonalisme søkte han etter hvert å forene med anglikansk ortodoksi, og politisk ble han med årene konservativ.

Etter Coleridges død er utgitt blant annet Table Talk (1835), Literary Remains (1836–1839), Notes and Lectures upon Shakespeare (1849), Letters (1895) og The Philosophical Lectures (1949, etter stenograferte referater fra 1818–1819).

Coleridges samlede verker omfatter blant annet hans Poetical Works (2001), redigert av Jim Mays. Disse inneholder et stort antall hittil ukjente dikt og fragmenter.

Coleridges tanker og formuleringer øver fremdeles stor innflytelse, og han blir ofte sitert både i litteraturkritisk og annen sammenheng.

• Storbritannias litteratur

• The Samuel Coleridge Archives, med verker i fulltekst og mye informasjon (Virginia University)

• Ashton, Rosemary: The life of Samuel Taylor Coleridge : a critical biography, 1996
• Bate, Walter Jackson: Coleridge, 1969
• Cornwell, John: Coleridge : poet and revolutionary 1772–1804, 1973
• Holmes, Richard: Coleridge : darker reflections, 1998
• Holmes, Richard: Coleridge : early visions, 1989
• Jasper, David: Coleridge as poet and religious thinker, 1985
• Perkins, Mary Anne: Coleridge's philosophy, 1994
• Roe, Nicholas, red.: Samuel Taylor Coleridge and the sciences of life, 2001
• Winsnes, A.H.: Den annen front, 1932