SI-prefikser er et sett med standardiserte prefikser i SI-systemet som kan plasseres foran en målenhet for å angi et multiplum eller en brøkdel av enheten. Noen eksempler på SI-prefikser er kilo og milli. Kilometer er tusen meter, mens millimeter er en tusendels meter.

I utgangspunktet ble de seks prefiksene fra metersystemet benyttet, men listen er senere gradvis utvidet, og nå omfatter den i alt 24 standardiserte prefikser.

De seks opprinnelige prefiksene er (symbolet for prefikset er angitt i parentes):

Alle andre prefikser skal indikere multipler av 1000 (10³). Det vil si at de følger hver tredje tierpotens fra 10⁶ til 10³⁰ og fra 10⁻⁶ til 10⁻³⁰.

Prefiksene zetta (Z) = 10²¹, yotta (Y) = 10²⁴, zepto (z) = 10⁻²¹ og yokto (y) = 10⁻²⁴ ble godkjent av CGPM (Generalkonferansen for mål og vekt) i 1991, mens ronna (R) = 10²⁷, quetta (Q) = 10³⁰, ronto (r) = 10⁻²⁷ og quecto (q) = 10⁻³⁰ ble godkjent i 2022. Se tabell under.

SI-prefiksene blir også benyttet på enheter som ikke omfattes av SI-systemet. Noen eksempler på dette er millibar, millirem og decibel.

Navngivning av SI-prefikser

I retningslinjene for navngivning av nye SI-prefikser skal ordet være basert på en gresk eller latinsk term som indikerer antall multipler av tusen, det vil si hvor mange ganger man trenger å multiplisere med 1000 for å få tallet. Navnene skal være enkle og lette å huske.

Navnet på et prefiks som angir et multiplum skal alltid ende med «a», mens navnet på prefikset som angir den tilsvarende brøkdelen skal ha samme forbokstav, men med et navn som ender med «o».

Første bokstav i navnet brukes som et unikt symbol. For store prefikser (prefikser som angir multipler av tusen) skrives symbolet som stor bokstav, mens for små prefikser (prefikser som angir brøkdeler) skrives symbolet som liten bokstav. Bokstaver som allerede er i bruk for SI-prefikser, SI-enheter eller andre vanlige enheter eller symboler, må unngås for ikke å skape forveksling.

Med et økende antall SI-prefikser er mange av bokstavene i det engelske alfabetet allerede oppbrukt. For de seneste prefiksene har det derfor blitt et problem å finne et navn som kan knyttes til en tilsvarende term på latin eller gresk.

Med innføringen av zetta (Z) og yotta (Y) ble det etablert en praksis der nye bokstaver som benyttes skal følge en omvendt (engelsk) alfabetisk orden. Etter Y følger X, W og V, men dette er symboler om allerede er i bruk og som derfor må unngås. De utvidelsene som ble gjort i 2022, brukte derfor bokstavene R (ronna) og Q (quetta) som er lengre opp i alfabetet.

Regler for bruk av prefikser

Hvert prefiks har sin unike betydning og angis som et navn eller et forkortet symbol. For eksempel kan prefikset kilo (symbol k) plasseres foran målenheten gram (symbol g) for å angi at enheten gram skal multipliseres med ett tusen. Ett kilogram (kg) blir da lik ett tusen gram (1000 g).

På tilsvarende måte kan prefikset milli (symbol m) plasseres foran enheten meter (symbol m) for å angi at enheten skal multipliseres med 10⁻³, det vil si divideres med tusen. En millimeter (mm) blir da en tusendels meter (0,001 m).

Regler Eksempler
Prefiksene skal skrives uten mellomrom mellom prefikset og enheten eller enhetssymbolet. kilogram skrives som kg, ikke k g
Den nye enheten, bestående av prefikset og enhetssymbolet utgjør dermed et nytt, udelelig enhetssymbol. Denne kan igjen kombineres med andre enhetssymboler. kVA (kilovoltampere) mNm (millinewtonmeter)
Det nye enhetssymbolet kan også opphøyes i positiv eller negativ potens. 1 km² betyr ikke 1000 kvadratmeter, men 1 kvadratkilometer, dvs: (10³ m)² = 10⁶ m² = 1 000 000 m²
Prefiksene kan ikke kombineres. ¹⁄₁ ₀₀₀ ₀₀₀ kilogram skal ikke skrives som μkg (mikrokilogram), men som mg (milligram).
Et prefiks kan aldri brukes alene som erstatning for en tierpotens. 50 m × 1 000 000 kan ikke skrives som 50 m × M

Prefikser

Prefiks Symbol 1000m 10ⁿ Norsk navn
quetta Q 1000¹⁰ 10³⁰ kvintillion
ronna R 1000⁹ 10²⁷ kvadrilliard
yotta Y 1000⁸ 10²⁴ kvadrillion
zetta Z 1000⁷ 10²¹ trilliard
exa E 1000⁶ 10¹⁸ trillion
peta P 1000⁵ 10¹⁵ billiard
tera T 1000⁴ 10¹² billion
giga G 1000³ 10⁹ milliard
mega M 1000² 10⁶ million
kilo k 1000¹ 10³ tusen
hekto h 1000²⁄₃ 10² hundre
deka da 1000¹⁄₃ 10¹ ti
desi d 1000⁻¹⁄₃ 10⁻¹ tiendedel
centi c 1000⁻²⁄₃ 10⁻² hundredel
milli m 1000⁻¹ 10⁻³ tusendel
mikro μ 1000⁻² 10⁻⁶ milliondel
nano n 1000⁻³ 10⁻⁹ milliarddel
piko p 1000⁻⁴ 10⁻¹² billiondel
femto f 1000⁻⁵ 10⁻¹⁵ billiarddel
atto a 1000⁻⁶ 10⁻¹⁸ trilliondel
zepto z 1000⁻⁷ 10⁻²¹ trilliarddel
yokto y 1000⁻⁸ 10⁻²⁴ kvadrilliondel
ronto r 1000⁻⁹ 10⁻²⁷ kvadrilliarddel
quecto q 1000⁻¹⁰ 10⁻³⁰ kvintilliondel

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (3)

skrev Tor-Ivar Krogsæter

I punkt 5.4.4 av SI-brosjyren står det at «The numerical value always precedes the unit and a space is always used to separate the unit from the number. Thus the value of the quantity is the product of the number and the unit. The space between the number and the unit is regarded as a multiplication sign (just as a space between units implies multiplication).» Det at enheten er å regne som en av faktorene og at resultatet da blir produktet, er verdt å ta med i punktlista over.

svarte Knut Hofstad

Takk for en nyttig kommentar. Det at en fysisk størrelse fremkommer som et produkt av måltall og målenhet er beskrevet i artiklene om og målenhet og måltall, og den presiseringen du viser til vedrørende bruk av mellomrom bør eventuelt tas inn der.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.