Molde

Etter utvidelsen i 2020 har Molde blitt en langstrakt kommune, 151 kilometer fra en ende til den andre. Kommunen strekker seg fra havgapet i vest til Dovrefjell i sørøst, og omfatter flere naturtyper.

Ytterst ligger de berglendte øyene som utgjorde Midsund kommune, her er Otrøya, Midøya og Dryna de største.

Landskapet på nordsiden av Moldefjorden og Fannefjorden stiger fra slake lier langs fjordene til skogkledde åser og skogbare topper både nord for Moldefjorden/Fannefjorden og på Skålahalvøya mellom Fannefjorden og Langfjorden i sør. Nordvest for bysenteret ligger utsiktspunktet Varden (404 meter over havet) med utsyn til Romsdalsalpene på sørsiden av Romsdalsfjorden.

Inne i fjorden ligger øyene Sekken (18,7 kvadratkilometer), Bolsøya med Fårøya (4,9 kvadratkilometer), Veøya (1,1 kvadratkilometer), Seterøya (0,7 kvadratkilometer), Hjertøya og flere småøyer.

Landskapet sør for Langfjorden, i tidligere Nesset kommune, er vilt med en rekke tinder over 1500 meter over havet, høyest er Høgbøra (Kleneggen; 1964 meter over havet) lengst sørvest i kommunen. Gjennom denne fjellheimen går Eikesdalsvatnet sørover med Eikesdalen videre sørøstover. Lengst inne på vestsiden av Eikesdalsvatnet renner Mardøla som danner to fosser, Mardalsfossene, med en samlet høyde på 655 meter. Den øvre av disse har 297 meter fritt fall og regnes som Nord-Europas høyeste foss.

Berggrunnen i Molde består av grunnfjell som er sterkt påvirket av den kaledonske fjellkjedefoldingen (kaledonske orogenese). Dette har gitt landskapet en tydelig sørvestlig-nordøstlig strøkretning. Gneis av ulik type er dominerende bergart. På Otrøya og sør for Eikesdalsvatnet finnes dypbergarten eklogitt.

Bosetningen ligger hovedsakelig langs strendene, og i særlig grad på nordsiden av Moldefjorden/Fannefjorden med tettstedet og administrasjonssenteret Molde. To tredeler av befolkningen bor i byen. Selve bysenteret ligger vest for Moldeelvas utløp, mens tettstedet strekker seg som et 11 kilometer langt belte langs fjorden mellom Djupdalen i vest og Røbekk i øst.

Andre tettsteder er Midsund på Otrøya, Hjelset og Kleive på nordsiden av Fannefjorden, Hovdenakken og Nesjestranda ved fylkesvei 64 på Skålahalvøya, Eidsvåg innerst i Langfjorden, og helt øst ved Tingvollfjorden det tidligere gruvesamfunnet Raudsand. Det er også en viss, spredt bosetning i dalene Vistdalen og Eikesdalen.

Folketallet i den nye kommunen har vokst med 7,7 prosent i perioden 2010–2019, mot 6,4 prosent vekst i fylket som helhet.

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det 11 tettsteder i Molde. Tettstedene er til sammen 14,4 km², og omfatter 1 prosent av arealet i kommunen.

Molde er et senter både i Romsdalen og for fylket Møre og Romsdal. Det betyr blant annet at kommunen har en større andel sysselsatte i offentlig sektor og noe færre i industrien.

De offentlige ansatte utgjør 9,4 prosent av arbeidsstyrken mot 5,1 prosent i fylket totalt (tall fra 2018). Det er også noe større andel innen varehandel og servicenæring enn i resten av fylket (12,7 prosent mot 12,2).

Molde har en betydelig industri. De 2683 industriarbeidsplassene utgjør 14,3 prosent av sysselsettinga i kommunen. Det er noe mindre enn i fylket som helhet hvor tallet er 17,5 prosent. Da Molde ble kjøpstad i 1742, var sagbruk og tømmerhandel de viktigste næringene. I dag er det metall- og metallvareindustri som dominerer med 32,7 prosent, men det er også en betydelig andel som jobber med elektroteknisk industri (18,1 prosent) og tekstilindustri (11,7 prosent).

Molde har store vannkraftressurser, men de er i stor grad utbygd ved overføringer til nabokommunene Rauma og Sunndal. Således er rundt 80 prosent av elven Aura, som har sitt naturlige løp gjennom Eikesdalen, overført til de to kraftverkene Osbu og Aura i Sunndal. Mardøla, som dannet Mardalsfossene og rant ut i Eikesdalsvatnet, er likeledes overført til Grytten kraftverki Romsdalen.

Molde er kommunen med niende størst vannkraftproduksjon i Møre og Romsdal, men er en relativt liten kraftkommune på landsbasis. De 14 vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 96,9 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Istad (i drift fra 1919), som står for omtrent en fjerdedel av vannkraftproduksjonen. Andre viktige kraftverk er Meisal II (1999) og Kanndalen (2012). Istad Kraft og Småkraft er dei to største hovedeierene av vannkrafta i kommunen.

Primærnæringene jordbruk, skogbruk og fiske utgjør 2 prosent av arbeidsplassene, mot 3,9 prosent i hele fylket. Dette er noenlunde likt fordelt mellom jordbruk og havbruk/fiske.

I Molde utkommer dagsavisen Romsdals Budstikke.

Når det gjelder veier er E39 den viktigste sør-nordforbindelsen. Den går gjennom kommunen med ferjeruta Molde–Vestnes, og fører sørover til Ålesund og nordover til Kristiansund via Gjemnes og Krifast.

Fylkesvei 64 er hovedveiforbindelsen fra Molde til Østlandet. Den kommer sørøstfra fra E 136 i Åndalsnes med ferjeruta Sølsnes–Åfarnes, går gjennom Molde og fortsetter som en ytre veiforbindelse Molde–Kristiansund via Atlanterhavsveien. På Åndalsnes ligger endestasjonen for Raumabanen, fylkets eneste jernbane. Alle tog har korrespondanse med buss fra/til Molde.

Nordøstover går fylkesveg 62 fra Molde via Eidsvåg til Sunndalsøra. Derfra går fylkesveg 70 opp Sunndalen til Oppdal og E6.

Hurtigruta stopper i Molde. Molde lufthavn, Årø, ligger fem kilometer øst for sentrum.

I Molde ligger fylkesadministrasjonen i Møre og Romsdal. Byen er også sete for fylkesmannen og har flere fylkeskommunale og statlige institusjoner. Her ligger Molde sjukehus, mens et nytt sykehus for Nordmøre og Romsdal er planlagt på Hjelset rundt 20 kilometer øst for bysenteret.

Molde har regionteateret Teatret Vårt, en rekke videregående skoler som alle ligger i kommunesenteret, og Høgskolen i Molde. Molde er bispesete for Møre bispedømme. NRK Møre og Romsdal har lokalkontor i Molde.

Molde hører til Møre og Romsdal politidistrikt, Møre og Romsdal tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Romsdal regionråd sammen med Aukra, Hustadvika, Rauma og Vestnes.

Molde kommune tilsvarer de ti soknene Midsund, Bolsøy, Kleive, Molde, Røvik/Veøy, Sekken, Eikesdal, Eresfjord, Nesset og Vistdal i Molde domprosti i Møre bispedømme i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte det aller meste av Molde kommune til Romsdal fogderi i Romsdals amt. De to sørvestligste øyene, Dryna og halve Midøya, lå imidlertid den gang i Skodje kommune, og hørte således til Søndmør fogderi.

Nåværende Molde kommune ble opprettet 1. januar 2020 ved sammenslåing av Molde, Midsund og Nesset kommuner. Kommunehistorikken omfatter også hele eller deler av Borgund (1837–1848), Skodje (1849–1901), Vatne (1902–1963), Aukra (1837–1923), Nord-Aukra (1924–1963), Sør-Aukra (1924–1964), Veøy (1837-1963), Bolsøy (1837-1963) og Eresfjord og Vistdal (1890–1963).

Molde ble opprettet som bykommune i 1837 ved innføringen av det lokale selvstyret. Den store endringen i kommunens grenser skjedde i 1964 da den lille, folkerike bykommunen ble slått sammen med omlandskommunen Bolsøy. I tillegg ble øyene Sekken og Veøya fra tidligere Veøy kommune og Mordal fra tidligere Nord-Aukra kommune lagt til kommunen. Molde hadde tidligere hatt grensejusteringer mot Bolsøy i 1915 og 1952 som omfattet områder med henholdsvis 183 og 1913 innbyggere.

Midsund kommune ble opprettet i 1964 da tidligere Sør-Aukra kommune og deler av tidligere Vatne kommune (vestre del av Midøya og øya Dryna, samt noen mindre, ubebodde øyer) ble slått sammen. Sør-Aukra var opprettet i 1924 ved delingen av daværende Aukra kommune i henholdsvis Nord-Aukra og Sør-Aukra. Vatne kommune var etablert 1902 ved deling av Skodje.

Nesset kommune har for sin del hatt en udramatisk kommunehistorie: Eresfjord og Vistdal ble skilt ut som egen kommune i 1890, og gjenforent med Nesset i 1964.

Molde hadde allerede i senmiddelalderen atskillig trelasthandel med England og Nederland og er i 1614 nevnt som ladested (Molde Fiære) under Trondheim. Molde ble sete for amtmannen da amtsinndelingen ble innført fra 1660-tallet, og den ble kjøpstad i 1742, samtidig med Kristiansund. Molde ble opprettet som bykommune i 1837 da det lokale selvstyret ble innført.

Molde var mot slutten av 1800-tallet en idyllisk småby med frodige hager, som gav den tilnavnet «Rosenes by», og med en god del turisme.

Sentrum og en god del av byen er bygd opp etter andre verdenskrig, etter at det ble ødelagt ved bombeangrep i 1940.

Romsdalsmuseet med sine mange bygninger er fylkets betydeligste museum. Underavdelingen Fiskerimuseet er lagt til Hjertøya. Kjente severdigheter er Moldegård med flere patrisierhus og historiske minnesmerker på Bolsøya og Veøy; sistnevnte var kaupang i høymiddelalderen og har en steinkirke fra 1100-tallet. Ved Sekken falt Håkon Herdebrei i 1162.

Hver sommer arrangeres Moldejazz, som også er blitt en mønstring av andre kunstarter. Byen er også vertskap for litteraturfestivalen Bjørnsonfestivalen.

Ved Glomstua står Kongebjørka, hvor kong Haakon 7 og kronprins Olav søkte tilflukt for tyske bombefly i april 1940. Fredslunden ved Kongebjørka ble grunnlagt i 1997. Her har forfattere og statsledere plantet trær som skal symbolisere kamp for frihet, fred og menneskeverd.

Kommunevåpenet (godkjent i 1742) har en svart hval som driver en gull tønne foran seg, alt mot en blå bakgrunn; fastsatt i byprivilegiene fra 1742 og henspiller på sildefisket som gav stedet dets næringsgrunnlag.

Navnet er opprinnelig et gårdsnavn, norrønt Moldar, flertall av mold, ‘jord’. På 1700-tallet og senere ble navneformen Moldegaard brukt om gården.

• Molde – tettsted
• Mardøla
• Mardøla-aksjonen
• Mardalsfossen
• Aurstaupet
• Bjørnsonfestivalen
• Moldejazz
• Moldegård
• Møre og Romsdal – turisme

• Molde kommunes nettsider
• Romsdalsmuseet
• Kommunefakta Molde, fra Statistisk sentralbyrå

• de Seve, Niels & Olav Arild Abrahamsen: Molde bys historie, 1962-1994, 4 bind
• Oterhals, Leo: Fisk og furu : om Molde og Romsdal før 1880, 2002, isbn 82-90757-18-2
• Oterhals, Leo: Nød og roser, 2003, isbn 82-90757-19-0
• Strand, Rolf, red.: Det gamle Molde : Moldeskildringer 1726-1840, 2002, isbn 82-90169-69-8
• Bolsøyboka. En natur- og samfunnshistorisk skildring av Bolsøy prestegjeld og herred. Redigert av Jørgen Olafsen-Holm. 1948-1963. 4 bind
• Gards- og ættesoge for Nesset, utgjeve av Nesset bygdeboknemnd, 1973-2006, 11 bind
• Angvik, Magne: Nesset kommune gjennom 150 år : 1837-1987. Utgitt av Nesset kommune, 1987. 232 s. isbn 82-90253-28-1
• Julnes, Johan: Midsund : gard og slekt, 2001-2006, 3 bind, isbn 82-7955-035-6
• Opstad, Kristian, red.: Bygdeboka, 1983-84, 2 bind, isbn 82-90454-05-8, gjelder Midsund.