Menander var en gresk komedieforfatter fra Athen. Han var elev av Theofrast, Aristoteles' etterfølger. Menander skrev mer enn 100 komedier. Titlene på de fleste er kjent.
Inntil 1900-tallet var Menander, som er den betydeligste representanten for den nye komedie, bare kjent gjennom en rekke fyndord og sitater (ingen lengre enn 18 vers), samt indirekte gjennom friere latinske bearbeidelser av Plautus og Terents. Oppsiktsvekkende papyrusfunn har siden brakt for dagen flere av hans stykker, helt eller delvis. Dyskolos (Misantropen), et av Menanders tidlige stykker, er nesten fullstendig og ble utgitt i 1958. Vi har størstedelen av Samia (Piken fra Samos, 1907, med nyfunn i 1969), Epitrepontes (Voldgiften, 1907) og Aspis (Skjoldet, 1913, det meste 1969). Omkring en tredjedel til halvparten er bevart av Perikeiromene (Den snauklipte piken, 1907–1908) og Sikyonios (Mannen fra Sikyon).
Menanders komedier er borgerlige intrigestykker. Handlingen er variert og elegant spunnet, og et erotisk motiv står gjerne sentralt. Karakterene er realistiske; også språk og stil tjener til å individualisere. Persontegningen er fjernt fra det sjablonmessige og viser psykologiske nyanser og varhet for følelser. Synet på mennesket og verden er preget av humanitet («Slik sjarm et menneske har, når menneske det er!»).
Epitrepontes og Perikeiromene (begge 1923) og Dyskolos (1962) er oversatt til norsk av Samson Eitrem.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.