Malala Yousafzai var skoleelev da hun ble kjent som blogger i 2009, med en dagbok skrevet anonymt for BBCs urdu-utgave. Gjennom dagboken formidlet hun kritisk informasjon om det å leve under Taliban, som hadde overtatt kontrollen i deler av Swat, et område i den nordlige delen av Pakistan.
I 2011 ble Malala tildelt Nasjonal ungdomsfredspris, Pakistans første fredspris, for sitt arbeid for jenters rett til utdanning i hjembyen Mingora i Swat-dalen der Taliban-regimet hadde forbudt jenter å gå på skole.Nå har prisen fått navnet Nasjonal Malala-fredspris. Samme år ble hun nominert til den internasjonale barnefredsprisen av KidsRights Foundation (barnerettighetsstiftelsen) i Amsterdam.
I oktober 2012 gjorde medlemmer av Taliban anslag mot skolebussen som Malala benyttet, og hun og flere av skolevenninnene ble påført skuddskader i hode og nakke. Særlig alvorlig var tilstanden for Malala, som etter lokal behandling ble fløyet til videre behandling i Birmingham i England, hvor hun også ble innvilget oppholdstillatelse.
Etter flere operasjoner ble Malala Yousafzai restituert, og i økende grad fremsto hun som en ung, modig røst mot Talibans kamp mot skolegang for jenter og kvinner. Hennes budskap om ikkevold, forsoning, utdanning og gjensidig respekt imponerte mange, og særlig hennes tale til FNs generalforsamling i New York, på hennes 16. fødselsdag 12. juli 2013, gjorde sterkt inntrykk. Hovedtemaet for hennes tale var barns rett til utdanning.
Som ledd i lanseringen av sin bok «I Am Malala», skrevet i samarbeid med journalisten Christina Lamb, besøkte hun blant annet Norge. Boken la grunnlaget for dokumentarfilmen «He named me Malala», som foruten å vie hennes kampsaker stor oppmerksomhet, belyser hennes forhold til sin far. Filmen ble fra høsten 2015 vist verden over.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.