Gardarike
Kievrikets utstrekning på midten av 900-tallet.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Kiev-rusere
Rurik, fyrste av Kievriket, gir to undersåtter tillatelse til å dra til Konstantinopel. Fremstilling fra 1400-tallet.
Av .

Kievriket var en tidlig østslavisk statsdannelse med Kyiv/Kiev i nåværende Ukraina som maktsentrum. I norrøn sagalitteratur er riket omtalt som Gardarike.

Faktaboks

Også kjent som

Kyivriket; Kyjivriket; Kiev-Rus; Kyiv-Rus

russisk Kijevskaja Rus (Ки́евская Русь)

ukrainsk Kyjivska Rus (Ки́ївська Русь)

norrønt Garðaríki (moderne norsk form Gardariket)

gammeløstslavisk Rusĭ eller Rusĭskaja zemlja (Роусь 'Rus' eller Роусьскаꙗ землꙗ 'Rusisk land')

engelsk Kievan Rus'

Kievriket ble grunnlagt av vikinger (i Russland kalt varjager) på 800-tallet, og kom til å omfatte et større antall østslaviske, baltiske og finsk-ugriske stammer. Sin største utbredelse og innflytelse nådde Kievriket på 1000-tallet under fyrstene Vladimir 1 og Jaroslav 1, og strakte seg da til Ladoga og Moskva i nord og øst, mot sør til Karpatene. Etter Jaroslavs død i 1054 ble riket delt mellom hans sønner og svant hen under påfølgende innbyrdes kriger.

Kievriket fremstod likevel frem til mongolenes invasjon av de østslaviske fyrstedømmene (1237–1241) fortsatt som et enhetlig rike med et nettverk av ulike territorier, som var bundet sammen av et enkelt dominerende dynasti, et dominerende østslavisk språk, og en enkelt dominerende religion. Riket strakte seg helt fra Karpatene og så langt østover at man kunne skue Uralfjellene i det fjerne.

Historie

Rus – vikingene i øst
Vikingtidsfunn fra Kievriket. Utstilt på Moesgaard museum, Højberg, Århus, Danmark.
Av .
Lisens: CC BY 3.0
St. Vladimir-katedralen i Kiev
St. Vladimir-katedralen i Kiev, bygget til minne om Vladimir den store, fyrste i Kievriket fra rundt 978 til 1015.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

«Riket» var til å begynne med bare et løst forbund av østslaviske stammer, holdt sammen av fyrstene i Kiev, Oleg (Helge) til 912 og Igor (Ingvar) i 912−945. De var i likhet med størsteparten av hirden (druzjina) av skandinavisk herkomst. Dynastiet skal være grunnlagt av Igors far Rjurik (Rørek), og hersket i Russland helt til 1598. Herskerne begynte snart å bruke slaviske navn, i annen halvdel av 900-tallet også sine slaviske undersåtters språk.

Fyrsten og hirden var direkte engasjert i den inntektsbringende utenrikshandelen. Eksportvarer var honning, voks og pelsverk, som delvis ble tatt inn som skatter; inntil midten av 900-tallet drog fyrsten og hans følge om vinteren rundt og inndrev disse ytelsene. De foretok også plyndringstokter til andre land, og for å sikre sine kjøpmenn gunstige betingelser i handelen med Bysants, støtte Kiev-fyrsten flere ganger frem like til Konstantinopels murer. Fyrst Svjatoslav knuste i 969 khazar-riket, som en del av de østslaviske stammene hadde betalt tributt til på 800-tallet.

Først etter at kristendommen var innført, oppgav fyrstene plyndringstoktene og gikk over til å konsolidere staten innad. Allerede fyrstinne Olga (Helga, død 969), som regjerte for sin mindreårige sønn Svjatoslav, skapte kjernen i en fastere forvaltning. Svjatoslavs sønn Vladimir den store (978−1015) inngikk en militærallianse med den bysantinske keiser Basileios 2, fikk hans søster som hustru og gikk i gang med å kristne befolkningen med hjelp av bulgarske og greske prester. De hadde med seg den kirkeslaviske liturgi, på et språk som østslaverne forstod.

Vladimirs arbeid med å bygge ut stats- og kirkeforvaltningen ble fortsatt av Jaroslav den vise (1019−1054). Han organiserte kirken under en metropolitt i Kiev som var underlagt patriarken i Konstantinopel i 1037. Kirken fikk fra nå av en særstilling i Rus-riket, en helt dominerende posisjon i det kulturelle og intellektuelle liv, og snart også betydelig politisk innflytelse. Jaroslav fremmet undervisning og litteratur på kirkeslavisk, og reiste de første store byggverk i stein (for eksempel den berømte Sofijakirken i Kiev). Hans dekreter utgjorde den opprinnelige kjernen i den første østslaviske lovbok, Rus(s)kaja pravda.

I Jaroslavs tid besøkte hele tre norske konger Rus-riket og oppholdt seg ved hans hoff: Olav den hellige i 1028−1030, Magnus den gode i 1028−1035 og Harald Hardråde, som giftet seg med Jaroslavs datter Ellisiv (Elisabet).

Jaroslav delte sitt rike mellom sønnene, men gav den eldste forrangen med Kiev som residensstad. Meningen var å forhindre familiefeider og splittelse av riket, men selv om Kievs primat i den første tiden i hvert fall teoretisk ble respektert, forhindret ikke dette at etterkommerne stadig førte krig mot hverandre. Dette vanskeliggjorde et effektivt forsvar mot polovetserne, som behersket steppen i sør og hindret handelen med Bysants.

Et fyrstemøte i 1097 delte riket «for evig» mellom fyrstene som arvelig eiendom; Kiev-fyrsten skulle bare ta seg av felles interesser. «Rus» var nå et fyrsteforbund, og hirdkasten utviklet seg raskt til en adel av storgodseiere (bojarer). Kievs Vladimir 2 Monomakh klarte for en kort tid å påtvinge de andre fyrstene sin vilje, men etter hans død kom det igjen snart til feider, selv om en slags enhet fortsatte å være det politiske ideal frem til 1169.

Opphav til tre stater

Både Belarus, Ukraina og Russland fører sin historie tilbake til den østslaviske statsdannelsen som er beskrevet her. De tre landene er i dag selvstendige stater, og byen Kyiv/Kiev er hovedstaden i Ukraina.

Av russiske historikere, og enda mer i russisk historiepolitikk, omtales ofte Kievriket som «den gammelrussiske staten», mens Kyiv/Kiev kalles «alle russiske byers mor» (med en feilfortolkning av et berømt sitat fra Nestorkrøniken). Men Kievriket var verken russisk, ukrainsk eller belarusisk, fordi slike moderne nasjonale identiteter ennå ikke eksisterte. Etter mongolenes invasjon ble det meste av Rus-områdene innlemmet i Storfyrstedømmet Litauen som senere gikk i union med Polen (se Polen-Litauen). I de nordøstligste områdene, der Moskva vokste frem som et nytt maktsentrum som vasallstat under mongolene, begynte fra 1400-tallet den store ekspansjonen som ble starten på det russiske imperiet. Arven etter Kyiv-Rus er altså flerdelt og tok ulike veier. Det går ingen rett linje fra Kyiv-Rus til noen av de tre moderne østslaviske statene (Belarus, Ukraina, Russland).

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Simon Franklin & Jonathan Shepard, The Emergence of Rus 750-1200 (London 1996).

Kommentarer (6)

skrev Jørgen G. Bosoni

Jeg har følgende spørsmål og forslag

1. Trykkplassering:

Er det noen spesiell grunn til at trykkplasseringen er vist i den russiske forma «Ки́евская Русь», men ikkje i den ukrainske «Київська Русь»?
Forslag: endre til «Ки́ївська Русь».

2. Ukrainsk form

Forslaget mitt om å rette transkripsjonen fra «Kijvska» til: «Kyjivska», i samsvar med retningslinjene fra Språkrådet (https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/hva-skjer/Aktuelt-ord/kyjiv--kiev/), har allerede blitt akseptert og lagt inn.

Men er det noen spesiell grunn til at den kyrilliske versalen <Р> blir transkribert med minuskel (<r>) i stedet for <R>? Som ledd i et geografisk uttrykk burde «Rus» stå med majuskel.

Jeg ville også foreslå å transkribere <ь> i <Ки́ївська> og i <Русь> (det siste både på ukrainsk og russisk) med apostrof: <Kyjivs'ka> og <Rus'>, slik som det er vanlig i engelsk og andre språk og i slavistiske fagtekster. Det ville gi en mer nøyaktig og vitenskaplig transkripsjon.

3. Norrønt

<Gardarike> er egentlig ikke et norrønt ord men ei moderne norsk form av det norrøne navnet <Garðaríki>. Jeg ville derfor foreslå en endring fra: «norrønt Gardariket» til: «norrønt Garðaríki» [eller evt. Garðaríkið i bestemt form]

3. Gammeløstslavisk

Når man tar med det samtidige norrøne navnet, er det òg naturlig å nevne den opphavlige forma på gammeløstslavisk, som var språket brukt i Kievriket. Jeg vil derfor foreslå å legge til: «gammeløstslavisk Rusĭ (Роусь) eller Rusĭskaja zemlja (Роусьскаꙗ землꙗ)» (med <ь> transkribert som <ĭ> i samsvar med etablert tradisjon for eldre slavisk og gammelkirkeslavisk, jf. Havlíks lov).

4. Ukrainsk endonym

Ettersom både endonymet Kyjiv og Kiev nå er godkjente av Språkrådet (https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriverad/navn-pa-steder-og-personer/Geografiske_namn/utanlandske-stadnamn-aa/), burde man vurdere å ta med også parallelforma «Kyjivriket» i overskrifta.

Mvh.
JGB

svarte Jørgen G. Bosoni

Rettelse:
3. Gammeløstslavisk -> 4. Gammeløstslavisk
4. Ukrainsk endonym -> 5. Ukrainsk endonym

svarte Ida Scott

Hei! Takk for kommentar, det meste er nå tatt til følge i faktaboksen. Vennlig hilsen Ida Scott, redaksjonen.

svarte Jørgen G. Bosoni

Hei og takk!
Eg har berre ein liten merknad: dei to formene på gamalaustslavisk er høvesvis
Русь (Rusĭ )
og
Роусьскаꙗ землꙗ (Rusĭskaja zemlja, bokstavleg "rus'isk land/jord", jf. russisk Novaja Zemlja "Nytt land"): adjektiv + substantiv.
*"Русь землꙗ" (*"Rusĭ zemlja"), som det no stend i teksten, gjev ikkje meining, ettersom både "Rusĭ" og "zemlja" er substantiv.
Det kom kanskje ikkje tydeleg fram i innlegget mitt.
Beste helsing
Jørgen G. Bosoni

svarte Ida Scott

Hei, dette er nå tatt til følge i endringsforslaget ditt. Vennlig hilsen Ida Scott, redaksjonen.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.