Karl 11.

Karl var konge fra 1660, men ble ikke myndig før i 1672. Karl var i sin første regjeringstid helt dominert av formynderstyret, men etter at hans personlige ledelse av de svenske tropper i slaget ved Lund i 1676 under den skånske krig hadde sikret Skåne for Sverige, lyktes det ham å bryte rådets maktstilling. Hans nære venn Johan Gyllenstierna hadde en vesentlig andel i den linjen Karl fulgte for å styrke kongemakten. Det ble gjennomført en hardhendt reduksjon av adelsgods for å gjenreise finansene og gjøre landet uavhengig av fremmede subsidier.

Da riksdagen i 1682 overførte praktisk talt all lovgivende makt til kongen, var det kongelige enevelde stadfestet. Forvaltningen ble reorganisert ved at et nytt byråkrati ble skapt, helt avhengig av kongen, og de gamle riksembeter ble ikke besatt. Gjennom det såkalte «indelningsverket» fikk landet en fast hær på ca. 40 000 bondesoldater, og flåten ble fornyet og utvidet.

Han ble 1680 gift med Ulrika Eleonora, datter av Frederik 3. av Danmark. Paret fikk sju barn, hvorav tre nådde voksen alder: Karl 12., Hedvig Sofia og Ulrika Eleonora.

Tidligere ble Karls kongegjerning vurdert høyt, men den nyere historieforskning gir et mer nyansert bilde. Det er imidlertid enighet om at de vesentligste resultater av Karls enevelde var rikets stabilisering og sikring av bondefriheten.

• Sveriges historie
• Statsoverhoder i Sverige