Filippinene danner et ledd i de store foldekjeder som går i slyng og buer mellom det asiatiske fastlandet og Stillehavet. Flere fjellkjeder, 1000–1500 meter høye, strekker seg parallelt med øyenes hovedakser. Bergartene er vesentlig tertiære eruptiver og sedimenter. Jordskorpen er ikke kommet til ro, det er hyppige jordskjelv og vulkanutbrudd. Havene utenfor er dype, i vest og sør over 5000 meter, og i den lange Filippinergropen i øst finnes dyp på omkring 11 000 meter, de største målte havdyp på Jorden.
På Luzon danner fjellkjeden Cordillera Central øyas ryggrad. Den består av flere parallelle kammer med en gjennomsnittshøyde på rundt 1650 meter over havet. Her ligger øyas høyeste topp, vulkanen Pulog (2922 meter over havet). Langs nordøstkysten løper Sierra Madre i en lengde av rundt 560 kilometer. Fjellkjeden er for en stor del vulkansk, og skråner bratt ned mot havet.
Mellom disse hovedkjedene ligger Cagayandalen, som er et av Filippinenes viktigste jordbruksområder. Den sentrale sletta, eller Manilasletta, ligger parallelt med Cagayandalen, men vest for Cordillera Central. Manilasletta er et tettbefolket jordbruksområde, og åpner seg i begge ender ut mot havet. Sør og øst for Manilasletta er Luzon splittet opp i et variert landskap av vulkaner.
Visayaøyene er, med unntak av Bohol og Samor, bygd opp av én enkelt fjellkjede. Den største fjellkjeden på Mindanao, Diuatafjellene, ligger langs østkysten og er i vest avgrenset av det fruktbare dalføret til elven Agusan. Sør for elven Mindanao ligger vulkanen Apo (2954 meter over havet), som er det høyeste fjellet i Filippinene.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.