Eilif Peterssen

Eilif Peterssen var en norsk maler. Han fikk tidlig en sentral posisjon i samtidens norske kunst, og ble som den første i sin generasjon representert i Nasjonalgalleriet. I 1905 nytegnet han det norske riksvåpenet.

Han var elev av Johan F. Eckersberg i 1869–1870 og ved Kunstakademiet i København 1871, i Karlsruhe 1871–1873 og i München under Wilhelm Diez 1873–1875. Han mottok her og under besøk i Venezia 1875 sterke inntrykk av eldre kunst. Med sine historiske komposisjoner Corfitz Ulfeldts død (1873–1874), Christian II underskriver Torben Oxes dødsdom (1875–1876) og Judas Ischariot (1878, alle i Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo), vakte han tidlig oppmerksomhet, likedan med flere utmerkede portretter (Hans Heyerdahl 1875, Henrik Ibsen 1876, Johan Svendsen 1877, Harriet Backer 1878).

I 1878 forlot han München og oppholdt seg i 1879–1883 i Italia, der han raskt, i samvær med P. S. Krøyer, utviklet seg til friluftsmaler med hovedverker som Siesta i et osteria i Sora (1880) og Piazza Montanara (1883). Samtidig malte han sin betydeligste altertavle, Hyrdenes tilbedelse, Jakob kirke i Oslo (1881), og den koloristisk rike skissen Lucrezia Borgia danser for pave Alexander 6 (1881).

I samvær med norske malere på Fleskum i Bærum dyrket han senere det nordiske stemningslandskap i Sommernatt (1886) og Nocturne (1887), malte altertavler som Kristus i Emmaus (Kristiansand domkirke, 1887) og Kristus i Getsemane (Korskirken i Bergen, 1889), og en rekke portretter: Kalle Løchen (1885), Alexander Kielland (1887), Mor Utne (1888), Edvard Grieg (1891) og Arne Garborg (1894).

Peterssen ble innfanget av nyromantikkens stemnings- og stilsøkende tendenser, men malerisk viser hans kunst etter 1890 tydelig tilbakegang. Hans siste store arbeider var den dekorative serien Gujamars sang (1904–1907) og Himmelfarten i Ullern kirkes apsis (1908–1909).