sykdom

Klinisk sykdom vil si sykdom som gir symptomer. Man kan ha sykdom som ikke gir symptomer. Et eksempel er kreft i tidlig stadium. Hensikten med screening er å diagnostisere sykdommer, som brystkreft og livmorhalskreft, før de gir symptomer.

Enkelte sykdommer er helt lokale, det vil si at de påvirker, angriper eller gir symptom fra bare ett enkelt organ uten å påvirke individets allmenntilstand. Andre ganger medfører en lokal sykdom allmennsymptomer med feber, slapphet og generell sykdomsfølelse. Allmennsymptomene skyldes kjemiske signalstoffer, for eksempel cytokiner, som betennelsescellene eller svulstcellene produserer. Signalstoffene distribueres til hele kroppen gjennom blodet.

I mange tilfeller kommer akutte sykdommer fort og er relativt kortvarige, mens kroniske sykdommer kommer snikende og er langvarige. Grensen mellom dem blir vanligvis satt til seks måneder.

Noen sykdommer kan komme langsomt, slik at individet får få signaler om at en sykelig prosess er under utvikling, selv om denne er alvorlig og til og med livstruende. Andre pasienter kan være sterkt plaget av sin sykdom i årevis uten at tilstanden er livstruende. Det er altså ingen nær sammenheng mellom alvoret i trusselen mot livet og graden av sykdomsfølelse.

Det er store individuelle forskjeller, til dels arvelige, mellom de enkelte individers evne til å forsvare seg mot sykdom. Dette kommer tydeligst frem ved forskjeller i immunforsvaret. Alle har forsvarsmekanismer som hjelper mot farer og skadelige påvirkninger. Disse er mer utviklet hos noen enn hos andre, og vil bestemme hvor disponert man er for sykdom.

• Les mer: sykdomsdisposisjon

Hvordan celler og vev i kroppen reagerer på bestemte påvirkninger, avhenger av hva slags vev de tilhører. Kunnskap om cellenes og vevenes reaksjonsmønstre og ulike sykdomsprosesser har stor betydning for forståelsen av det som skjer under sykdom, og hvordan man best kan behandle sykdommen.

For sykdommer hos dyr har Landbruks- og matdepartementet laget en forskrift med fortegnelse over sykdommer som omfattes av husdyrloven av 1962. Dyresykdommer som skal rapporteres både til nasjonale myndigheter og til Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE) i Paris har tre kategorier; A, B og C som alle omfatter smittsomme sykdommer, med A som gruppen av de mest ondartede, og C som de mildeste. Per april 2019 utgjør gruppene A–C til sammen 135 sykdommer. I tillegg har vi gruppe D som ikke er smittsomme, men som kan forårsake betydelige tap.

• Les mer: husdyr – lovgivning

• sykdomsårsaker
• overdiagnostikk
• helse