migrene

Hodepinen er pulserende eller dunkende og er sterkest på den ene siden av hodet. Hodepinens varighet og styrke kan variere mye fra person til person. Hodepinen varer mellom 4 og 72 timer hvis den ikke behandles. Enkelte har noen få anfall i året, andre kan ha ett eller flere i uken.

Hodepinen er så smertefull at man som regel ikke klarer å konsentrere seg og jobbe.

Symptomer som kommer før selve hodepine kalles aura. Dette opptrer hos omtrent 25–30 prosent av alle med migrene.

Aura forekommer oftest i form av synsforstyrrelser (tidligere kalt klassisk migrene). Dette kan være lysglimt, linjer eller former i deler av synsfeltet. Aura kan også oppleves som prikking og nummenhet i hendene eller ansiktet (parestesier), talevansker eller forbigående kraftnedsettelse eller lammelser. Det kan også forekomme hørselsendringer, som øresus eller ulike lyder.

Auraen utvikler seg vanligvis over noen minutter. Den varer normalt i 5–20 minutter, men kan vare opptil én time. Hodepinen kan komme etter aura-symptomene, eller mens aura-symptomene fremdeles er til stede.

I noen tilfeller blir auraen ikke etterfulgt av hodepine. Dette kalles da «migrene-ekvivalenter» eller «migreneaura uten hodepine». I sjeldne tilfeller kan det oppstå varige forandringer i hjernen i forbindelse med endringene i blodgjennomstrømningen.

Andre symptomer som kommer i forbindelse med anfallet er kvalme, oppkast, lysskyhet og lydskyhet.

Spesielt hos barn kan andre symptomer enn hodepinen, som for eksempel brekninger, svimmelhet eller forvirring, være fremtredende.

Hodepine i minst 15 dager per måned i over tre måneder kalles for kronisk migrene. Et kraftig migreneanfall som varer over tre døgn (72 timer) kalles status migrenosus. Dette er ofte forbundet med invalidiserende smerter og andre ledsagende symptomer.

Under et migreneanfall er det ofte nødvendig med ro. Mange foretrekker å ligge i et mørkt rom på grunn av lysskyhet.

Mange migreneanfall kan behandles med vanlige smertestillende legemidler som acetylsalisylsyre, paracetamol, ibuprofen eller naproxen. I tillegg kan det være nyttig med legemidler mot kvalme.

Utover vanlige smertestillende legemidler er triptaner den viktigste behandlingen. Triptaner er legemidler som påvirker reseptorer for serotonin i hjernen. Disse påvirker blant annet blodårene i det trigemino-vaskulære systemet.

Triptaner er svært effektive, spesielt hvis de blir tatt tidlig under hodepineanfallet. De gir derimot ikke noen effekt mot hodepinen hvis de tas under aurafasen. Triptaner finnes både som tabletter, smeltetabletter, nesespray og subkutane injeksjoner. Man kan ta opptil to doser per døgn, og det bør gå minst én time mellom hver dose.

Pasienter med langvarige migreneanfall og status migrenosus må ofte innlegges i sykehus.

Pasienter med svært hyppige migreneanfall til tross for behandling, kan forsøke forebyggende legemidler. Dette gjelder rundt en fjerdedel av pasientene.

Det finnes flere legemidler som har dokumentert forebyggende effekt, for eksempel betablokkere, kandesartan, flunarizin og epilepsi-legemidlene topiramat og valproat. Slike legemidler må tas regelmessig over lengre tid, og vanligvis under oppfølging fra nevrolog.

Hvis de forebyggende legemidlene ikke er effektive eller gir ikke-akseptable bivirkninger, kan man prøve injeksjonsbehandling med botulinumtoksin. Behandlingen gis vanligvis hver tredje måned, og består av injeksjoner i flere ulike muskler (panne, tinning, bakhode, skulder og nakke). Andre muligheter er nerveblokade og transkutan elektrisk nervestimulering (TENS).

Monoklonale antistoffer mot kalsitonin-genrelatert peptid (CGRP), såkalte CGRP-hemmere, er en ny behandlingsform for pasienter som har dårlig effekt av de andre behandlingsformene. Frigjøring av CGRP påvirker smertesignaler og blodårer som er knyttet til årsaksmekanismene ved migrene. Hemming av dette peptidet har vist seg svært effektivt i forebygging av migrene. Det kreves at man har forsøkt flere forebyggende legemidler uten effekt eller med ikke-akseptable bivirkninger før man forsøker CGRP. Behandlingen gis i form av injeksjoner (sprøyte/penn), vanligvis hver fjerde uke.