intransitiv
Utseende
Norsk
[rediger]Adjektiv
[rediger]intransitiv (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (grammatikk) om verb: som ikke tar objekt
Etymologi
[rediger]Fra latin in- («ikke », «u-») + transitivus < transitus < trans («over») + itus < eō («jeg går»).
Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
intransitiv | intransitiv | intransitivt | intransitive | intransitive | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Antonym
[rediger]Oversettelser
[rediger]om verb: som ikke tar objekt
|
|