William Byrd

William Byrd
Født		1543[1][2][3][4] Lincolnshire London[5][6][3]
Død		4. juli 1623[7][3][6][2] Stondon Massey (Essex)[2][8] London[6]
Beskjeftigelse		Komponist, organist
Nasjonalitet		Kongeriket England
Gravlagt		Stondon Massey (St Peter and St Paul) Churchyard[9]
Signatur
William Byrd på Commons

William Byrd (født mellom 1534 og 1543, død 4. juli 1623) var en av de mest sentrale engelske komponistene i renessansen.

Han vokste opp som katolikk under de store skiftningene i den engelske kirken, og dette satte selvsagt sitt preg på komponisten. Vår kjennskap til hans yngre leveår er svært dårlig, og det eneste vi kan anta er at han kan ha virket som korgutt enten i Westminster Abbey eller ved Det Kongelige Kapellet i London.

Først hvis vi beveger oss til 1563, kan vi med sikkerhet si at han mottok en stilling som organist ved Lincoln Cathedral, en stilling han innehadde helt frem til 1572.

Allerede før han hadde avsluttet sin stilling i Lincoln, i 1569 eller 1570, fikk han tilbud om jobb som gentleman (=sanger) ved koret i Det Kongelige Kapellet i London, fordi en av de faste medlemmene i dette koret, Robert Parsons, druknet i en tragisk ulykke i River Trent. Her fikk han jobbe under dronning Elisabeth, og i tillegg til å virke som sanger, delte han også organistarbeidet med den betydningsfulle komponisten Thomas Tallis, en nær venn som blir regnet som læreren til Byrd. Gjennom dronningens tillatelse mottok disse to komponistene enerett på utgivelse av musikk i 1575, det første av sitt slag i England, og dette monopolet gjorde selvsagt at deres samarbeid bare ble enda tettere.

Som et direkte resultat av denne høye stilling utga Tallis og Byrd samme år en motettsamling sammen, «Cantiones Sacrae», hvor begge komponistene hadde bidratt med 17 motetter hver, antagelig for å hylle dronning Elisabeth, som til da hadde regjert i nettopp 17 år. Bortsett fra motettsamlingen var ikke deres samarbeid spesielt fruktbart, og etter at Tallis døde i 1585, beholdt Byrd denne utgiverretten helt alene frem til 1596, da Thomas Morley overtok.

Byrd flyttet til Harlington i London i 1577 og bodde der frem til tidlig på 1590-tallet, før han flyttet videre til Stondon Massey i Essex Fylke, hvor han tilbrakte sine resterende dager frem til sin død 4. juli 1623. Riktignok viser registre at Byrd fortsatte sitt virke i Det Kongelige Kapellet, og man kan lure på hva som var årsaken til at han flyttet fra London.

Kanskje Byrd ble lei av hofflivet eller kanskje han rett og slett mistrivdes som katolikk i et protestantisk miljø.

Ved å flytte i Essex oppnådde han i alle fall det å kunne leve ut sin personlige tro i langt mer trygge omgivelser. Som kjent så var det å sverge til en annen kirke enn den gjeldende statskirken på denne tiden ganske farlig, siden mange ble henrettet nettopp på grunn av slike holdninger. Særlig under dronning Maria Tudor, med tilnavnet «den Blodige», var dette direkte livsfarlig, men også Elisabeth viste ingen nåde, til tross for at hun virket noe mer åpensinnet omkring religionsspørsmålet.

Blant de mangfoldige verkene i Byrds produksjon er det verdt å trekke fram hans tre latinske messer (Messe for 3 stemmer, Messe for 4 stemmer og Messe for 5 stemmer), «Cantiones Sacrae», «Gradualia», «Psalmes, Songs and Sonnets» og «The Great Service».