Willem Cornelisz. van Muyden

Willem Cornelisz. van Muyden
Født	1573
Død	1634
Beskjeftigelse	Oppdagelsesreisende
Nasjonalitet	De forente Nederlandene

Willem Cornelisz. van Muyden (født 1573 i Muiden, død 1634 i Amsterdam) var en hollandsk sjøfarer. Han er kjent i Nederland som De Eerste Walvisvanger («Den første hvalfanger») (1613). Van Muydenbukta og Van Mijenfjorden på vestkysten av Spitsbergen og Kapp Muyen på Jan Mayen er oppkalt etter ham.

Liv

Van Muyden startet sin karriere som skipssnekker, men i 1607 mønstret han på et skip lastet med korn til Italia. I 1609 reiste han til Norge og Saint-Malo. I 1611 dro han til Middelhavet, hvor skipet hans ble tatt av pirater. Han ankom Middelburg i januar året etter.

I kjølvannet av den første hvalfangstekspedisjonen til Spitsbergen ble van Muyden i 1612 sendt i skipet «Neptunus» til samme sted av et selskap i Amsterdam under Lambert van Tweenhuysen. Som skipper hyret de Alan Sallows, som var på flukt fra kreditorer etter en konkurs. Han hadde tilbrakt tjue år «i de nordlige hav» i tjeneste for Muscovy Company.^[1]

Den 13. mai (NS)^[2] traff ekspedisjonen på engelskmenn ved Bjørnøya. Dagen etter var det snakk blant engelskmennene om å pågripe Sallows, men de bestemte seg til slutt for å la han gå. 5. juni seilte skipet inn i Forlandsundet fra nord, hvor Sallows dagen etter fortalte engelskmennene om deres handelsmann Kijn, som hadde falt utenfor en klippe og brukket nakken. Samme dag seilte «Neptunus» mot sør. De ankret opp i ei lita bukt på nordsida av Bellsund, som senere ble kalt Van Muyden Harbor (den nåværende Van Muydenbukta). Ettersom de manglet ekspertisen til de baskiske hvalfangerne gikk det dårlig med hvalfangsten. Da mennene spurte Sallows om hvordan man skulle fange hvalross og sa at de var klare til å følge hans instruksjoner, så ga han dem ingen. Sallows viste seg å være inkompetent. Han hadde tydeligvis aldri vært på Spitsbergen før, ettersom informasjonen han hadde gitt hollenderne var uriktig, og han visste faktisk ingenting om landet eller dets fauna. Han gjorde mennene enda sintere med sin drukkenskap og han drakk brandy daglig.

«Neptunus» returnerte til Amsterdam den 17. september. Hollenderne hadde tydeligvis lært av sine feil og rekrutterte tolv baskiske hvalfangere fra St. Jean de Luz for neste år. Van Tweenhuysen utstyrte to skip, «Neptunus», igjen med Van Muyden som kaptein, og «Fortuyn», ført av Jan Jacobsz. Vrijer.^[3] «Neptunus» og «Fortuyn» ankom kysten av Spitsbergen den 27. mai, og 2. juni ankom skipene Prins Karls Forland. I midten av juni seilte de inn i Trygghamna, på nordsida av Isfjorden, men ble beordret bort av engelskmennene bare tre dager senere. Etter å ha blitt jaget ut av Grønfjorden og Van Muydenbukta seilte Van Muyden til Recherchefjorden og la til i ei lita vik på vestsida, som han kalte Schoonhaven^[4] (den nåværende Josephbukta).^[5] Fra 25. juni til 20. juli fanget de atten grønlandshvaler, tretti hvalrosser og to isbjørner. De ble oppdaget her av engelskmennene 21. juli. De beslagsla varene deres og fengslet Vrijer til 25. juli og Van Muyden til 28. juli. Selv om han hadde blitt beordret bort fortsatte Van Muyden langs kysten fram til 9. august, da han seilte hjemover.

Van Muyden seilte igjen til Spitsbergen i 1614^[6] og 1615.^[7] I 1616 var han igjen kaptein på «Neptunus», denne gang på en hvalfangsttur til den nylig oppdagede øya Jan Mayen. Han var blant de første som kom til øya tidlig i juni, og dro igjen i slutten av juli fullastet med olje. Han later til å ha seilt nordover i 1618,^[8] og i 1619^[9] og i 1621 dro han igjen til Jan Mayen.^[10] Han bodde på den tid i Rapenburg i Amsterdam, mens året han etter, i 1622, bodde ved Keizersgracht.

Fotnoter

^ Purchas (1625), s. 15.
^ For enkelhets skyld er datoer, når engelske kilder er brukt, konvertert til gregoriansk kalender (New Style eller NS), ettersom England på den tiden fremdeles brukte juliansk kalender (Old Style eller OS).
^ Conway (1904), s. 12. Muller hevder, uten å oppgi kilde, at «Fortuyn» ble ført av Jan Jacobsz. Boots van Medemblik.
^ Hessel Gerritsz. (1613). I: Conway (1904), s. 31.
^ Arkeologiske utgravninger har funnet rester av en midlertidig hvalfangststasjon på den nordre morenen til Renardbreen på nordsida av Josephbukta. Røde takfliser og keramikk av hollandsk opprinnelse som ble funnet på stedet indikerer at dette kan ha vært Van Muydens stasjon. Se Hacquebord, Steenhuisen, og Waterbolk (2003)
^ Muller (1874), s. 371.
^ Dodt (1848), s. 126.
^ Kernkamp (1898), s. 368-70.
^ Hart (1976), s. 234.
^ Kernkamp (1898), s. 364-65.

Litteratur

Conway, William Martin (1904). Early Dutch and English Voyages to Spitsbergen in the Seventeenth Century. London.
Dalgård, Sune (1962). Dansk-Norsk Hvalfangst 1615-1660: En Studie over Danmark-Norges Stilling i Europæisk Merkantil Expansion. G.E.C Gads Forlag.
Purchas, Samuel (1625 (1906)). Hakluytus Posthumus or Purchas His Pilgrimes: Contayning a History of the World in Sea Voyages and Lande Travells by Englishmen and others. Volumes XIII and XIV. J. Maclehose and sons. Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)

Autoritetsdata

[1] Purchas (1625), s. 15.

[2] For enkelhets skyld er datoer, når engelske kilder er brukt, konvertert til gregoriansk kalender (New Style eller NS), ettersom England på den tiden fremdeles brukte juliansk kalender (Old Style eller OS).

[3] Conway (1904), s. 12. Muller hevder, uten å oppgi kilde, at «Fortuyn» ble ført av Jan Jacobsz. Boots van Medemblik.

[4] Hessel Gerritsz. (1613). I: Conway (1904), s. 31.

[5] Arkeologiske utgravninger har funnet rester av en midlertidig hvalfangststasjon på den nordre morenen til Renardbreen på nordsida av Josephbukta. Røde takfliser og keramikk av hollandsk opprinnelse som ble funnet på stedet indikerer at dette kan ha vært Van Muydens stasjon. Se Hacquebord, Steenhuisen, og Waterbolk (2003)

[6] Muller (1874), s. 371.

[7] Dodt (1848), s. 126.

[8] Kernkamp (1898), s. 368-70.

[9] Hart (1976), s. 234.

[10] Kernkamp (1898), s. 364-65.

[1]