Verdenscupen i orientering
Utseende
Verdenscupen i orientering er en serie orienteringsløp i regi av Det internasjonale orienteringsforbundet. To uoffisielle utgaver av verdenscupen ble arrangert årene 1983 og 1984. Den første offisielle verdenscupen ble arrangert i 1986 og ble vunnet av Ellen Sofie Olsvik og Kent Olsson. Deretter ble den arrangert hvert andre år fram til og med 2004. Siden 2004 har verdenscupen blitt arrangert hvert år.
Vertsnasjoner
[rediger | rediger kilde]År | Vertsnasjoner | Merknader |
---|---|---|
1986 | Norge, Canada, USA, Frankrike, Sverige, Tsjekkoslovakia, Ungarn, Sveits | 8 arrangementer |
1988 | Hongkong, Australia, Storbritannia, Finland, Tsjekkoslovakia, Ungarn, Sverige | 8 arrangementer |
1990 | Polen, Danmark, Norge, Canada, USA, Sveits, Frankrike, Tyskland | 8 arrangementer |
1992 | Sverige, Finland, Russland, Ungarn, Østerrike, Italia, Canada, USA | 8 arrangementer |
1994 | New Zealand, Australia, Norge, Danmark, Tyskland, Tsjekkia | 9 arrangementer (6 individuelle, 3 stafetter) |
1996 | Litauen, Sverige, Norge, Sveits, Frankrike | 10 arrangementer (7 individuelle, 3 stafetter) |
1998 | Irland, Storbritannia, Sverige, Polen, Slovakia, Estland, Finland | 13 arrangementer (10 individuelle, 3 stafetter). |
2000 | Japan, Australia, Ukraina, Finland, Portugal | 12 arrangementer (9 individuelle, 3 stafetter) |
2002 | Belgia, Sveits, Norge, Sverige, Ungarn, Tsjekkia | 17 arrangementer (13 individuelle, 4 stafetter). |
2004 | Danmark, Sverige, Tyskland | 12 arrangementer (9 individuelle, 3 stafetter) |
2005 | Storbritannia, Japan, Italia | 12 arrangementer (9 individuelle, 3 stafetter) |
2006 | Estland, Danmark, Frankrike | 12 arrangementer (9 individuelle, 3 stafetter) |
2007 | Finland, Norge, Sverige, Ukraina, Sveits | 10 arrangementer (alle individuelle) |
2008 | Latvia, Norge, Tsjekkia, Sverige, Sveits | 13 arrangementer (alle individuelle) |
2009 | Finland, Norge, Ungarn, Sveits | 9 arrangementer (alle individuelle) |
2010 | Bulgaria, Finland, Sverige, Norge, Frankrike, Sveits | 12 arrangementer (alle individuelle) |
2011 | Tsjekkia, Finland, Frankrike, Norge, Sverige, Sveits | 10 arrangementer (alle individuelle) |
2012 | Sverige, Sveits, Norge, Sverige, Finland | 13 arrangementer (alle individuelle) |
2013 | New Zealand, Norge, Sverige, Finland, Sveits | 13 arrangementer (alle individuelle) |
2014 | Tyrkia, Spania, Portugal, Sverige, Norge, Finland, Italia, Sveits | 14 arrangementer (alle individuelle) |
2015 | Australia, Norge, Sverige, Skottland, Sveits | 14 arrangementer (11 individuelle, 3 sprintstafetter) |
2016 | Tsjekkia, Polen, Sverige, Sveits | 14 arrangementer (10 individuelle, 4 sprintstafetter) |
2017 | Finland, Estland, Latvia, Sveits | 15 arrangementer (10 individuelle, 5 stafetter) |
2018 | Sveits, Latvia, Norge, Tsjekkia | 20 arrangementer (11 individuelle, 9 stafetter) |
Verdenscupvinnere
[rediger | rediger kilde]Damer
[rediger | rediger kilde]Herrer
[rediger | rediger kilde]Statistikk
[rediger | rediger kilde]Statistikken er oppdatert 07.10.18 (Etter verdenscupsesongen 2018)
Flest sammenlagtseire
[rediger | rediger kilde]Denne oversikten viser de som har flest seire i verdenscupen i orientering sammenlagt.
- Løpere som er aktive på landslagsnivå i 2018 er markert med fet skrift.
Herrer[rediger | rediger kilde]
|
Damer[rediger | rediger kilde]
|
Flest verdenscupseire
[rediger | rediger kilde]Denne oversikten viser de som har flest seire i individuelle konkurranser i verdenscupen i orientering.
- Resultater fra oppstarten i 1986 til og med sesongen 1996 er ufullstendige.
- Løpere som er aktive på landslagsnivå i 2018 er markert med fet skrift.
Se også
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- World cup: orientering.orgArkivert 14. august 2012 hos Wayback Machine.
Autoritetsdata