Vekselskole

Vekselskolen, eller Lancasterskolen som den også ble kalt, fulgte en undervisningsmodell som skulle sørge for undervisning til mange barn på en økonomisk måte. En mye brukt undervisningsform på 1800-tallet. Skolen ble lagt ned i 1848.

Lancasterskolen hadde sin opprinnelse i England på begynnelsen av 1800-tallet, og spredde seg raskt til andre Europeiske byer, blant annet Norge. Skolen ble organisert slik at de eldste og flinkeste elevene underviste de yngre. De eldste ble undervist av læreren. Læreren satte opp en nøyaktig tabell for opplæring på hvert alderstrinn som måtte følges med pinlig nøyaktighet for at det skulle fungere. Med denne metoden kunne man samle mange barn, noen steder over 200 barn, i et lokale med bare en lærer, som holdt en stram regi over undervisningen. Elevene satt gruppevis etter alder, med en eldre elev som veileder. Undervisningsformen krevde en streng disiplin og orden. Det dreide seg stort sett om å lære bibeltekster utenat og skrive litt, samt enkel regning, men det kom an på lærerens engasjement og vilje.

Skolemannen og organisten Fredrik Godtfred Bohr(1773-1832), ansatt ved Korskirken i Bergen, fikk kjennskap til Lancasterskolen under et opphold i Stockholm. Han ivret sterk for denne undervisningsmodellen. Byens fattigskoler hadde ikke god nok kapasitet for byens mange fattige barn. I 1769 var det plass til ca. 150 av byens anslagsvis 1774 fattige barn mellom 8-16 år, og bedre var det ikke på begynnelsen med 1800-tallet. Vekselskolen skulle avhjelpe denne situasjonen. Flere barn ville dermed få undervisning til en lavere kostnad.

Vekselskolen ble opprettet på Christi Krybbe skole, Korskirkens fattigskole, i 1825, initiert av biskop Jacob Neumann og Bohr. Skolen tok imot 335 elever. Planen var å utvide skolen for å kunne ta imot flere elever. Men dette ble det ikke noe av, for systemet med vekselundervisning fungerte dårlig i Bergen bl.a. fordi man ikke fant en dyktig nok lærer til å drive det hele. Skolen hadde også en del motstandere, blant annet Hans Holmboe, datidens rektor ved katedralskolen. Han oppfattet undervisningen som åndeløs dressur, uten verdi for elevenes karakterdannelse.

Arkivet etter Vekselskolen i Bergen, kalt Vexelundervisningen, blir oppbevarer ved Bergen Byarkiv. I Christi Krybbe skoles arkiv, også oppbevart ved Bergen Byarkiv, finnes en Nedtegnelsesprotokoll som omhandler vekselskolen. Arkivet etter Vexelundervisningen inneholder tre protokoller:

• Regnskapsbok (1826-1848)
• Eksamensprotokoll (1841-1850) med opplysninger om elevenes navn, karakterer og anmerkninger. Jentene er ført inn i første delen av boken, guttene bakerst.
• Hovedbok for pikeavdelingen (1826-1848) med opplysninger om elevenes personalia, karakterer og anmerkninger, samt forsørgers navn, stilling og bosted.

Sognepresten hadde ansvar for skolene i sitt sogn og biskopen i Bergen hadde hovedoppsyn med skolene i Bergens stift. Det kan finnes opplysninger om eldre skoler i prestearkivene og i bispearkivet. I perioden 1822-1848 var Jacob Neumann biskop i Bergen. I bispearkivet for denne perioden finnes det opplysninger om vekselskolen. Om lærere m.m. finnes opplysninger i Haugens kartotek. Prestearkivene, bispearkivet og Haugens kartotek blir oppbevart ved Statsarkivet i Bergen.

• Hoprekstad, Olav: Fattigskule Ålmugeskule og lærerstand i Bergen fram til 1889. Bergen 1950
• Lorentzen, Bernt: Den berømmelige handelsstad Bergen gjennom tidene 1814-1916. Bergen 1977
• Nilsen, Halkild: Kirke- og skoleforhold i Bergen. I biskop Jacob Neumanns tid. Oslo 1948

• Vekselskole - oppslagsverket oVe, artikkel av Ine Merete Baadsvik, Bergen Byarkiv.