Hopp til innhold

Tu Wei-ming

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tu Wei-ming
Født6. feb. 1940Rediger på Wikidata (84 år)
Kunming
BeskjeftigelseSkribent, filosof, universitetslærer Rediger på Wikidata
Utdannet vedHarvard University
Tunghai-universitetet
Ektefelle艾蓓
NasjonalitetKina
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences
Committee of 100
UtmerkelserHonorary doctor of the Shandong University (2002)[1]

Tu Weiming (kinesisk: 杜維明, pinyin: Dù Wéimíng, født i Kunming i Kina) er en kinesisk filosof (etiker og nykonfucianer). Han regnes som en av nykonfucianismens søyler, og har hatt sitt akademiske virke for det meste på Taiwan og i USA.

Han er emeritert Harvard-Yenching-professor for kinesisk historie og filosofi og for konfucianske studier ved fakultetet for østasiatiske språk og sivilisasjoner ved Harvard University. Han var direktør for Harvard-Yenching Institute (1996–2008) og direktør for Institutet for kultur for kultur og kommunikasjon ved East-West Center i Hawaii (1990–1991).

Publikasjoner

[rediger | rediger kilde]

Tu har forfattet mer enn 30 bøker på kinesisk og engelsk, blant annet:

  • Centrality and Commonality: An Essay on Confucian Religiousness (State University of New York Press, 1989)
  • China in Transformation (Harvard University Press, 1994)
  • Confucianism and Human Rights (Columbia University Press, 1998)
  • Confucianism in Historical Perspective (Institute of East Asian Philosophies, 1989)
  • Confucian Ethics Today: The Singapore Challenge (Federal Publications, 1984)
  • Confucian Spirituality (Crossroad, 2004)
  • Confucian Thought: Selfhood as Creative Transformation (State University of New York Press, 1985)
  • Confucian Traditions in East Asian Modernity (Harvard University Press, 1996)
  • Humanity and Self-Cultivation: Essays in Confucian Thought (Asian Humanities Press, 1978)
  • Neo-Confucian Thought in Action: Wang Yang-ming's Youth (University of California Press, 1976)
  • The Confucian World Observed (East-West Center, 1992)
  • The Living Tree: The Changing Meaning of Being Chinese Today (Stanford University Press, 1994)
  • Traditional China (Prentice-Hall, 1970)
  • Way, Learning, and Politics: Essays on the Confucian Intellectual (State University of New York Press, 1993)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Folkerepublikken Kinas utdannelsesministerium, verkets språk kinesisk, www.moe.gov.cn, besøkt 11. april 2019[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]